...
Anders Behring Breivik forklarer seg i Oslo tingrett fredag. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Alltid noen uskyldige

Oslo (ANB-NTB): Anders Behring Breivik sier at det alltid vil være «indirekte tap» ved en væpnet aksjon. Løpende referat finner du nederst i saken.

Publisert 20.04.2012 kl 13:35 Oppdatert 20.04.2012 kl 14:06

Tips en venn på e-post:


FAKTA

Terrorofrene på Utøya
  • 67 personer ble drept av dødelige skudd på Utøya
  • 2 personer døde ved fall eller drukning uten å være truffet av skudd
  • 33 personer ble truffet av skudd uten å dø av skadene
Alder på de døde på Utøya
  • 34 personer var mellom 14 og 17 år
  • 22 personer var mellom 18 og 20 år
  • 6 personer var mellom 21 og 25 år
  • 7 personer var over 25 år
Terrorofrene i regjeringskvartalet
  • Åtte personer som oppholdt seg i departementskontorene eller på gateplan i nærheten av Høyblokka, ble drept da den 950 kilo tunge bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22. juli. De åtte døde av omfattende sprengningsskader
  • Ni andre personer fikk omfattende fysiske skader som følge av eksplosjonen
  • Til sammen oppholdt det seg minst 250 personer i Høyblokka da Anders Behring Breivik parkerte bilen med bombelasten utenfor bygningen
  • Rundt 75 personer befant seg i gatene i umiddelbar nærhet av stedet
Terrorangrepene 22. juli
  • 77 personer ble drept og minst 42 personer fikk omfattende skader i terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli
  • Helsedirektoratet har tidligere anslått at i alt 200 mennesker trengte legehjelp etter terrorangrepene
  • Klokka 15.25 den 22. juli eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben drepte 8 personer, mens 9 andre personer fikk omfattende skader. Mange andre måtte ha legehjelp
  • Den 950 kilo tunge bomben førte til omfattende skader på flere av regjeringskontorene
  • I femtiden gikk en mann utkledd som politi i land på Utøya og åpnet ild mot deltakere på AUFs sommerleir. Det var 564 personer på øya. Massakren som pågikk i rundt en og en halv time kostet 69 personer livet, mens 33 personer ble såret av skuddene
  • 33 år gamle Anders Behring Breivik har tilstått begge angrepene, men erkjenner ikke straffskyld. Han hevder han har startet en krig mot multikulturalisme og islams inntog i Europa

Med det mener han at uskyldige mister livet.

Koordinerende bistandsadvokat Frode Elgesem foreholder ham inndelingen i Breiviks manifest av såkalte forrædere i kategori A, B, C og D, hvor Breivik mener personer i de to første kategoriene kan straffes med døden.

– Et AUF-medlem som er på sin første sommerleir eller en tilfeldig forbipasserende i regjeringskvartalet, hvilken kategori er de i? vil Elgesem vite.

– Da jeg vurderte Utøya, fokuserte jeg på overordnede betraktninger. Det vil alltid være indirekte tap, for å bruke et uttrykk som brukes av norsk militærledelse. Det vil alltid være noen uskyldige som omkommer, sier Breivik og hevder at Utøya var det beste målet i Norge i juli.

Elgesem spør hvem som har gitt Breivik tillatelse til å handle.

– Det er ikke snakk om en tillatelse, men et mandat vi har gitt oss selv basert på universelle menneskerettigheter.

Elgesem spør om dette mandatet også gjaldt uskyldige sivile.

– Målet er alltid kategori B, men noen i kategori C vil alltid rammes indirekte, svarer Breivik.

Breivik sier han før 22. juli-aksjonen hadde gjort alt som det var mulig å gjøre med fredelige midler for å løse konflikten han mener samfunnet står i.

Frode Elgesem sa etter fredagens lunsjpause at han hadde fått en oppfordring i pausen om å forsøke å få et konkret svar fra Anders Behring Breivik på hva han hadde gjort av andre forsøk på å løse konflikten før han grep til vold.

– Jeg har gjort alt som er mulig å gjøre med fredelige midler, sier Breivik og får beskjed av Elgesem om å utdype.

Breivik ramser opp «vanlig engasjement gjennom politisk parti», essayskriving og formidling av debattinnlegg og understreker at han har gjort «alt som er mulig å gjøre. Absolutt alt».

– Det eneste som gjensto er det alternativet jeg valgte, og det var vold, sier Breivik.

– Jeg har gjort absolutt alt med fredelige midler helt til jeg mistet troen, gjentar Breivik.

Frode Elgesem presser Breivik på tidsplanen og hvor mye han gjorde for å rekke sine erklærte hovedmål.

Elgesem spør først hva Breivik tenkte da han innså at han ikke ville rekke å gå til angrep på journalistkonferansen SKUP eller Arbeiderpartiets landsmøte i april.

– Det var av mindre betydning. Den primære operasjonen var hele tiden tre bilbomber. Det andre var alternative planer, forklarer Breivik. Han vedgår likevel at et angrep på SKUP-konferansen ville være mer vellykket enn aksjonene 22. juli.

Elgesem går deretter over til å spørre ut Breivik om hva han gjorde for komme til Utøya mens Jonas Gahr Støre eller Gro Harlem Brundtland var der.

– Du forklarte jo at du 21. juli er sliten og bestemmer deg for å sove lenger.

– Nei, jeg valgte ikke det. Jeg var utslitt og hadde ikke klart operasjonen uten noen timers søvn. Så det ble ikke en mulighet til å ta Gro Harlem Brundtland, forklarer Breivik.

På spørsmål om hvorfor han ikke la seg i selen for å komme fram i tide, prøver han å belegge at det fortsatt var en mulighet for at Brundtland ville være på Utøya når han kom. Han påpeker også at han ble forsinket av problemene med å sende manifestet og laste opp propagandafilmen sin.

– Jeg trodde ikke det var så stor mulighet, men at det var en viss sannsynlighet, så jeg lette spesielt etter henne og Eskil Pedersen, sier Breivik.

Elgesem forsøker deretter å presse Breivik til å si hvordan han anså sikkerheten på Utøya.

Anders Behring Breivik sier han antok at det var kun én bevæpnet vakt på Utøya og fire på brygga. Han sier han antok at utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde tre bevæpnede vakter rundt seg.

– Antakelsen min var at det var et team av bevæpnet politi på brygga som beskyttet det målet som Utøya er, sier Breivik og kaller det en kalkulert risiko å ikke bruke rustningen han hadde skaffet seg.

– Jeg regnet med at jeg måtte kjempe mot fire på brygga.

På spørsmål om han ser på drapet på 69 personer, mange av dem barn, som en mandig operasjon, svarer han:

– Vi slåss med de forutsetningene vi har. Skulle jeg innkalt til duell med den norske hær ved Mjøsa? Ville det vært mandig? Jeg gjør det som kreves for å oppnå målsettingen, sier Breivik.

På spørsmål fra sakkyndig Torgeir Husby sier Anders Behring Breivik at han ser fem muligheter til at Husby og Synne Sørheim lyver om samtaler med den terrortiltalte.

Breivik har i retten referert til de psykiatrisk sakkyndige som mener han er utilregnelig, som «Asbjørnsen og Moe».

– Hva skulle årsakene være til at undertegnede og Sørheim skulle lyve? spør Husby.

– Det er et godt spørsmål, og jeg håper du kan svare på det, svarer Breivik.

– Har du ikke noen teori?

– Jeg har en teori, og det er fem muligheter, sier Breivik og avslår å si mer om det.

Han sier at han vil komme tilbake til det mandag når rapporten er tema.

Anders Behring Breivik sier at han merket mindre og mindre til følelsene sine etter at han begynte å meditere.

Breivik har opplyst at han begynte å meditere i 2006, og at denne meditasjonen hjalp ham med å undertrykke følelser.

– Formålet med meditasjonen var å hamre vekk frykt, og der mener jeg at jeg lyktes. Men bivirkningen er at det påvirker hele emosjonsmønsteret, det påvirker alle andre emosjoner, forteller Breivik.

– Ble alle følelser borte? spør rettspsykiater Synne Sørheim.

– Man blir i hvert fall mer av-emosjonalisert, men kanskje ikke helt, svarer Breivik.

Sørheim spør om han kan nevne hvilke følelser han snakker om.

– Alt fra glede, sorg, fortvilelse, håpløshet, angst, frykt. Alle følelser man har, svarer Breivik.

– Er det sånn at du ikke i det hele tatt føler disse følelsene?

– Jeg merker mindre av dem så lenge jeg mediterer, svarer Breivik.

Han forteller at han begynte å merke effekten av meditasjonen etter at han hadde gjort det et par ganger.

Meddommer Diana Patricia Fynbo ber Anders Behring Breivik redegjøre for bruk av det han kaller et teknisk språk.

– Du har sagt at for å kunne gjennomføre 22. juli og for å kunne være her, begynte du å bruke et teknisk språk. Når begynte du med det? vil Fynbo vite.

Breivik nøler lenge, før han - fortsatt nølende - sier at han tror han begynte i 2007.

– Fra jeg begynte å skrive kompendiet, begynte jeg med det i liten grad, men det ble en klar strategi etter pågripelsen, en forsvarsstrategi, forklarer han,

På spørsmål om han hadde anledning til å teste dette valget underveis og se om det fungerte, svarer han at det ikke er mulig å forutse situasjonen du havner i.

Tiltaltes antakelser om vakthold og bevæpning stammer fra filmer og serier.

Det sier Breivik på spørsmål fra fagdommer Arne Lyng.

– Det kan være fra observasjoner man gjør gjennom populærkultur, som for eksempel serier og filmer, sier Breivik og legger til at observasjonene blir nedjustert til norske forhold.

Han understreker at sikkerhetsrutiner som man kjenner fra amerikanske institusjoner kan nedjusteres til norske forhold fordi «man vet at man er mer paranoide i USA».

Det var tilfeldig at noen av begrepene Breivik brukte i sitt manifest finnes i spillet World of Warcraft (WoW), ifølge den terrortiltalte.

Det gjør han når rettens administrator avslutter utspørringen om tiden fram til aksjonen på Utøya med en del oppklarende spørsmål.

– Du bruker tilsvarende begreper, som «knights» og «justicar» og slikt, er det tilfeldig? spør hun.

– I WoW finnes hundrevis av titler, alle mulige. Hvis jeg hadde funnet andre titler, ville også de finnes der, svarer han og sier at hans begreper er hentet annetsteds fra.

Arntzen har spørsmål også om i hvilken grad Breivik isolerte seg fra venner under terrorplanleggingen, om hans meditasjon og om hans bruk av anabole steroider og andre medikamenter.

Han sier formålene ved å isolere seg var både å hindre at andre skulle finne ut hva han drev med og å beskytte kjente. Han sier at han ikke mediterer like mye som han gjorde før, og at medikamentene ikke har gitt ham noen rusfølelse.

Under finner du Nettavisens løpende oppdateringer fra rettssaken:

(Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme sterke beskrivelser)

(ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Høyre-nei til Oslo-OL

Høyres stortingsgruppe kan ikke anbefale at regjeringen går videre med en statsgaranti for en søknad om vinter-OL i Oslo i 2022. Oslo trekker søknaden om statlig støtte.