En talsmann for president Hamid Karzai bekrefter at den omstridte loven er trådt i kraft, til tross for at den ikke er undertegnet av presidenten.

– Denne loven er vedtatt med to tredelers flertall i nasjonalforsamlingen, og i henhold til vår grunnlov må den ikke da undertegnes av presidenten, sier Waheed Omer.

Den nye amnestiloven sikrer krigsherrer og andre full straffefrihet for massive overgrep og krigsforbrytelser begått i årene fram til Talibans fall høsten 2001.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tok opp den omstridte amnestiloven med president Hamid Karzai da han nylig var i Afghanistan.

– Han formidlet at Norge er bekymret for at denne loven kan føre til at den afghanske befolkningen ikke får den rettferdighet som er nødvendig for å hele de dype sårene flere tiår med krig har påført det afghanske samfunnet, opplyser underdirektør Ragnhild Imerslund til NTB.

En skam

Reaksjonene mot loven er sterke, og en talsmann for Human Rights Watch mener loven er skammelig.

– Denne loven er en skam. Det er et slag i ansiktet for alle afghanere som i årevis har lidd under krigsforbrytelsene og krigsherrenes herjing, sier Brad Adams, som leder menneskerettighetsorganisasjonens Asia–avdeling.

Adams mener verdenssamfunnet med USA i spissen må legge press på afghanske myndigheter for å få omgjort amnestiloven.

– USA må bestemme seg for om de vil stå på ofrenes eller overgripernes side, og de må gå offentlig ut og si hvor de står, sier Adams.

Krigsherrer

Flere av krigsherrene som nyter godt av amnestiet, sitter selv i nasjonalforsamlingen. Karzai har i tillegg funnet plass til en rekke andre krigsforbryteranklagede i sin innerste krets.

Begge visepresidentene ledet tidligere væpnede militsgrupper som kjempet om makten i Kabul på 1990-tallet, og som har tusenvis av sivile liv på samvittigheten.

Et generelt amnesti er vanskelig å svelge for mange av Karzais vestlige allierte, og kritiske røster mener at dette vil gi landets mektige krigsherrer enda mer makt.

Amnestiet vil neppe komme de nåværende Taliban-lederne til gode. Men tidligere ledere som forlot bevegelsen da de mistet makten i Kabul, kan derimot puste lettet ut.

Familielov

Amnestiloven er den siste i rekken av flere omstridte lover som har høstet kritikk fra mange av Afghanistans allierte i Vesten.

Høsten 2009 undertegnet Karzai i all stillhet en ny familielov som i praksis gir sjiamuslimske menn anledning til å nekte sine ektefeller å ta arbeid utenfor hjemmet. Den gir dem også anledning til å å sultefôre kona dersom hun nekter å ha sex.

USAs president Barack Obama stemplet lovteksten som avskyelig, og han fikk følge av en rekke andre vestlige ledere.

Et brudd på Afghanistans internasjonale forpliktelser, slo utenriksminister Jonas Gahr Støre fast.

Sensur

I begynnelsen av mars fikk afghanske medier forbud mot å rapportere direkte om Taliban-angrep.

Begrunnelsen som ble gitt, var at slik rapportering ikke tjener den afghanske regjeringen.

Afghanske og internasjonale presse- og menneskerettsorganisasjoner reagerte nok en gang kraftig og fikk støtte fra USAs spesialutsending Richard Holbrooke.

– Vi misliker at det legges restriksjoner på pressen, slo Holbrooke fast. (ANB–NTB)