– En seier for de svake, sier norsk USA-ekspert.

Den omstridte helsereformen ble natt til mandag vedtatt av Representantenes hus med 219 mot 212 stemmer, og etter at mange endringer er gjort underveis.

President Obama var likevel ikke i tvil om at reformen er et stort skritt i riktig retning for de mange millioner amerikanere som har vært uten helseforsikring.

Ikke radikal

– Avstemningen er et svar på bønnene til alle amerikanere som inderlig har håpet at noe vil bli gjort med et helsevesen som fungerer for forsikringsselskapene, men ikke for vanlige folk, sa Obama i en kort tale natt til mandag.

Da hadde et knapt flertall i Representantenes hus godkjent den mest omfattende helsereformen i USA på over 40 år. 32 millioner amerikanere som i dag ikke er forsikret mot sykdom og skader, vil nå kunne få en tryggere tilværelse.

– Dette er ingen radikal reform, men det er en stor reform. Lovgivningen vil ikke reparere alt som er galt i helsevesenet vårt, men den bringer oss i riktig retning. Slik ser forandring ut, sa presidenten.

– Seier for de svake

USA-ekspert Alf Tomas Tønnesen kaller nattens ja til Barack Obamas helsereform en seier for de svake i det amerikanske samfunnet.

– Dette kan være et vendepunkt. Det er den største enkeltreformen siden Medicare i 1965, sier Alf Tomas Tønnesen, USA-forsker ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Han mener debatten rundt reformen bærer preg av at Republikanerne frykter at reformen betyr en europeisering av USA, mens Demokratene peker på de gode sidene ved helsevesenet i Frankrike.

– Det er dette ulike synet på Europa som gjør seg gjeldende i de to partiene, mener han.

– Det er nesten ingen helsekøer i USA, og de som har forsikring, har gode tilbud. Men mange av dem som ikke har forsikring, kommer ikke til orde, så dette er en seier for de svake, slår han fast.

Tønnesen mener Obama går ut av reformstriden med økt selvtillit og at samholdet blant Demokratene er blitt styrket.

Republikansk motstand

Republikanerne var samlet i sin motstand mot helsereformen, mens 34 konservative demokrater brøt med partiledelsen og forsøkte å stanse vedtaket.

Versjonen av helsereformen som ble vedtatt i Representantenes hus, er tidligere godkjent i Senatet. Den blir nå sendt til president Barack Obama slik at han kan sette sin signatur på vedtaket. I en egen avstemning vedtok kongressrepresentantene en rekke endringer i reformen, som nå må sendes tilbake til Senatet.

Planen er få disse endringene vedtatt i Senatet neste uke ved hjelp av en spesiell prosedyre som gjør det umulig for Republikanerne å stanse dem ved hjelp av uthalingstaktikk.

Historisk

Den omstridte reformen innebærer de største endringene i USAs helsevesen siden 1960-tallet. Forutsatt at den trer i kraft som planlagt, vil amerikanske forsikringsselskaper ikke lenger kunne nekte forsikring til folk som allerede har helseplager. For første gang vil flertallet av amerikanerne bli pålagt å skaffe seg helseforsikring, samtidig som enkelte grupper vil få offentlig støtte til å dekke premien. Antall amerikanere med helseforsikring vil øke med 32 millioner

I tillegg skal det opprettes et offentlig system som vil gjøre det lettere for folk å sammenligne tilbudene til de ulike forsikringsselskapene.

– Sosialisme

Republikanerne mener reformen innebærer for mye statlig innblanding i den private helsesektoren. Politikere fra Det republikanske partiet advarer om at Demokratene er i ferd med å innføre «regjeringstyranni», «sosialisme» og «en europeisk barnepikestat».

Opposisjonspartiet mener også at reformen vil bidra til å øke underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet. Men denne påstanden avvises av Kongressens budsjettkontor, som mener reformen vil bidra til å redusere underskuddet med en sum tilsvarende 839 milliarder kroner det neste tiåret. (ANB-NTB-AFP-Reuters)