– Hvis dette skal gå noen vei, må de møtes ofte og jevnlig. De må gjøre sine befolkninger vant til at dette er noe som pågår, sier forsker Hanne Eggen Røislien ved Institutt for Forsvarsstudier.

– De må dra med seg opinionen, og det vil ta tid, sier hun til NTB.

Gjennomgangstonen fra aviser og eksperter i Midtøsten er i stor grad pessimistisk etter at den israelske statsministeren og den palestinske presidenten møttes i Washington torsdag.

De er enige om å møtes igjen om to uker, og deretter annenhver uke for å sette opp en ramme som så kan bli til en mer detaljert fredsavtale. Men ethvert håp om at prosessen, som settes i stand av USA, skal lykkes i å skape fred, følges av mer pessimistiske vurderinger av hvor realistisk prosjektet egentlig er.

Bosettere

Røislien ser at det er mange grunner til å være skeptisk, men ser også positive trekk ved prosessen som nå har begynt. Blant annet har lederne sagt de vil snakke om de vanskelige temaene som tidligere har vært unngått.

At Netanyahu ikke reiste hjem igjen etter angrepene på israelske bosettere i dagene før møtet, er et annet godt tegn.

– Det er mange som hevder Netanyahu er i lomma på bosetterne. Det at han velger å gå videre på tross av angrepene, kan kanskje være et signal om at han er villig til å gå lenger enn det han har gjort før, mener Røislien.

Hun sier den israelske opinionen er mer fleksibel enn mange tror.

Forsiktig positiv

Også NUPI-direktør Jan Egeland er forsiktig positiv til prosessen.

– Ingen hadde vel på forhånd turt å håpe på at de allerede nå skulle bli enige om reelle forhandlinger, sier Egeland.

Han mener bosetningsspørsmålet er den tidsinnstilte bomben som når som helst kan gå i lufta og ødelegge for prosessen.

Den israelske regjeringens byggeforbud i bosetninger på det okkuperte Vestbredden utløper 26. september. Dersom det ikke blir forlenget, har Abbas truet med å avbryte fredsmøtene.

Ekstremistene truer

Utfordringen for både Abbas og Netanyahu blir å håndtere de ytterliggående gruppene på hver side - det islamistiske Hamas og israelske bosettere. Begge gruppene avviser fredsprosessen og har markert seg mens møtene pågikk: Hamas ved sine angrep på bosettere og bosetterne ved å trosse den israelske regjeringens byggeforbud.

Etter alt å dømme vil disse gruppene la høre fra seg også i tiden som kommer, slik de allerede har gjort.

Hamas får ikke uventet støtte fra Iran i sin motstand mot fredsforhandlingene.

– Disse samtalene er dømt til å mislykkes, siden agendaen er irrelevant og ikke tar for seg det viktigste spørsmålet: sionistenes tilbaketrekking fra palestinsk jord, sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad fredag. (ANB–NTB)