Det mener ANSA og forsker Janecke Wiers-Jenssen i NIFUstep, ifølge Dagsavisen.

Mengden ungdom med «studietilbøyelighet» vil øke drastisk i årene framover. Regjeringen kan vente opp mot 80.000 flere studenter de neste ti årene, og 33.000 innen utgangen av denne regjeringsperioden, viser stortingsmeldingen «Utdanningslinja».

Forsker Jannecke Wiers-Jenssen ved NIFU STEP har jobbet mye med internasjonalisering av høyere utdanning. Hun peker på at Norge som lite land har vanskelig for å bygge opp og ned utdanningskapasiteten avhengig av etterspørselen. Å utnytte studieplassene som finnes i utlandet er derfor både strategisk og økonomisk lønnsomt.

– I tillegg til å gi gode muligheter for studenter som benytter seg av muligheten til å studere ute, er det også en god avlastning for Norge rent samfunnsøkonomisk, mener hun.

Sparer store summer

ANSA har gjennomført en kostnadssammenligning av utdanninger i Norge og utlandet. En seksårig studieplass på et profesjonsstudium i odontologi koster eksempelsvis nærmere 1,9 millioner kroner i Norge. I utlandet koster den samme studieplassen staten i underkant av 250.000 kroner.

– Forskjellen i pris på en norsk og en utenlandsk studieplass er enorm. Veldig mange av studieplassene er gratis i Europa, og til og med ekstra støtte til utdanning i «dyre» land koster staten mye mindre enn en ny plass her hjemme. I tillegg trenger Norge flere studenter i utlandet for å kunne konkurrere internasjonalt og utvikle samfunnet her hjemme, sier leder i ANSA, Karoline Myklebust.

Hun mener regjeringen helt har oversett satsing på helgradsstudier i utlandet, og mener det ikke har skjedd noe siden omleggingen av stipendordningen i 2004, da man gikk fra å gi mye i stipend til noen utvalgte studier til å gi mer begrenset støtte til alle studier.

– Det ble en halvering i stipendet på bachelornivå. På tross av kraftig nedgang i antall studenter som reiser ut etter det, ser vi ingen nye tiltak, sier hun.

Av konkrete tiltak for å gjøre det lettere for flere å studere ute mener ANSA regjeringen må heve stipendandelen ved bachelorgrad i utlandet og innføre støtte også til første året av utdanningsløpet i ikke-vestlige land og USA.

Taper for delstudier

Forsker Jannecke Wiers-Jenssen viser til at Norge har lange tradisjoner i å sende studenter til utlandet når etterspørselen etter studieplasser blir større enn vi klarer å dekke.

– Etterkrigstida er et eksempel. Da hadde man lite utdanningskapasitet, og 30 prosent av landets studenter var i utlandet, sier hun.

Medisin er et studium der de norske plassene ikke er nok til å dekke behovet for leger i Norge.

– Det er ikke noen offisiell politikk at man gjør det på denne måten, men i dag er for eksempel 40 prosent av norske medisinstudenter i utlandet, og behovet for leger i Norge er fortsatt ikke fullt ut dekket. Hva skulle vi gjort uten plassene i utlandet, spør hun.

– Bakstreversk

Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget avga forrige torsdag sin innstilling om stortingsmeldingen «Utdanningslinja». Også de kommenterer at bedre tilrettelegging for utenlandsstudier bør inngå som en del av strategien for å dekke det økende behovet for studieplasser, både fordi det er nyttig for den enkelte student og samtidig samfunnsøkonomisk lønnsomt. Komitémedlem Mette Hanekamhaug (Frp), peker på at regjeringen i dag bekymrer seg mye over hvordan de skal klare møte de nye studentene med kvalitetsmessig bra nok tilbud.

– Da er det et paradoks og bakstreversk politikk at regjeringen ikke evner å tilrettelegge bedre for at flere kan studere i utlandet. Dessuten er det er jo ikke bare studieplassen per se som krever ressurser her hjemme, men også utbygging av ekstra boliger og velferdstilbud. Man må ikke skippe alle nye studenter til utlandet, men det er en positiv og konstruktiv måte å hanskes med den store studiemassen på, sier hun. (ANB)