Oslo (ANB): Flere bedrifter kontakter AKAN fordi ansatte sliter med spilleproblemer. Nå skal problemene kartlegges i et stort, norsk forskningsprosjekt.
AKAN kompetansesenter har nå satt i gang et toårig forskningsprosjekt, hvor temaet er «problematisk spillatferd i arbeidslivet».
– AKAN kom inn i dette ved å svare på en økende bekymring fra norsk arbeidsliv. De så at det dukket opp stadig flere problemer med ansatte som hadde spilleproblemer. Dette hadde en del dramatiske konsekvenser, forteller prosjektleder og sosiolog Kenneth Dahlgren til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
De personlige konsekvensene kan være både økonomiske og store psykiske problemer og samlivsbrudd, ifølge Dahlgren.
– Også arbeidsgiver kan ha opplevd konsekvenser i form av for eksempel økonomisk utroskap fra en med spilleproblemer. En annen konsekvens er tidsbruken spillingen medfører. Ofte kan vedkommende sitte oppe om natten, og det kan etter hvert bli vanskelig å møte i tide på jobb. Et annet aspekt er selve arbeidstiden som eventuelt kan gå med til spillingen, forteller Dahlgren.
Problematisk spillatferd i arbeidslivet er et tema det verken snakkes eller vet mye om, siden forskningen hittil har hatt mest fokus på selve avhengigheten, ifølge Dahlgren.
– Men tematikken har utmerket seg i internasjonal sammenheng, som noe det er behov for å forske på, sier Dahlgren.
Nettbaserte pengespill er et hovedtema i den pågående forskningen.
– En viktig utfordring fremover er knyttet til utenlandske aktører. Ifølge tall fra Lotterittilsynet går majoriteten av alle penger brukt på nettbaserte pengespill i Norge til utenlandske internettaktører. Dette er kommersielle aktører, som det er vanskelig å regulere gjennom nasjonal lovsetting, sier Dahlgren.
Dahlgren forteller at etter at automatforbudet ble innført, er det nettopp internettspilling som peker seg ut.
– Det er pengespill på internett som markerer seg som mest dramatisk i forbindelse med å utvikle problemer knyttet til det, sier han.
Han understreker at å spille på nett i seg selv ikke er det samme som problematisk spillatferd. Poenget er at noen kan være mer utsatt for å utvikle problematisk atferd, og enkelte arbeidsplassers strukturelle forhold kan virke mer stimulerende i negativ retning enn andre.
Ifølge Dahlgren er det usikkert om spilleproblemer øker i Norge.
– Men enkelte tall viser at nær 230.000 personer i Norge har opplevd negative ting med spillingen sin. Problemet er stort nok til at vi må ta det alvorlig, sier Dahlgren.
Den pågående forskningen vil blant annet inneholde en spørreundersøkelse på norske arbeidsplasser og intervjuer med arbeidstakere, kolleger, ledere og behandlere.
Prosjektet skal være ferdig i 2012. Da håper Dahlgren at vi vet mer om både utbredelse, konsekvenser og muligheter for forebygging. Målet er at kunnskapen skal tilbakeføres til bedrifter og organisasjoner.
Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. Der utpekes det spesielt tre satsingsområder: barn og ungdom, minoriteter og utsatte grupper i arbeidslivet. På alle tre områder er det nå satt i gang forskning: Folkehelseinstituttet, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) og SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) tar for seg barn og unge, Blå Kors retter seg mot minoriteter og AKAN kompetansesenter ser altså på utsatte grupper i arbeidslivet. (ANB)
Liv Torill Evenrud, Anne Skaarud og Annette T. Mohr svarer på dine spørsmål om arbeidsliv, jobb og karriere.
Send inn ditt spørsmål anonymt her