- Det var utrolig morsomt da DNBE spurte om vi ville være "oppvarmingsband" på denne konserten, sier Marit Heiberg, leder for Sandbakken skolekorps, før konserten. For i går var det Sandbakken skolekorps som startet det hele. Ved hjelp av Bjarte Engset, dirigent for DNBE, avfyrte de startskuddet for konserten med stykket "Arosa". De levde med en gang opp til kveldens tema; "Verdens beste marsjer".

Far og datter

I går spilte Christine Hansen klarinett for Sandbakken skolekorps, mens hennes far, Tor Egil Hansen, spilte det samme instrumentet bare for DNBE.

- Det er nok tilfeldig at vi begge spiller klarinett, forteller pappa Tor Egil.

- Egentlig ville jeg spille saksofon, men de hadde ikke bruk for det i korpset, skyter datteren inn. Dette var den første konserten hvor både far og datter deltok sammen. Først var det Christine som gikk i ilden med skolekorpset, noe som gikk helt greit både for henne og resten av korpset. Rollen som "oppvarmingsband" fylte korpset meget godt.

Militært

Etter en kort pause var det pappa Tor Egil sin tur til å entre scenen sammen med DNBE. Før hvert enkelt stykke opplyste dirigent Engset om hvilket land stykket var fra. De skjøt sin del av konserten i gang med en helnorsk marsj, "Luftforsvarets parademarsj". Selv om en marsj er et musikkstykke med militærtilknytning, kunne en klart få en følelse av Norge under det første stykket. Tonene svevde av gårde samtidig som det var en sterk militærdisiplin over det hele.

Nivåforskjell

Når et skolekorps holder en konsert med et profesjonelt ensemble merker man raskt en nivå orskjell på aktørene. I går merket man dette godt. Men man må ikke glemme at det er snakk om to forskjellige ensembler med vidt forskjellig erfaring.

- Jeg har spilt klarinett i ca. et år, forteller Christine til SA. Etterpå hører vi at Tor Egil har spilt sitt instrument opp mot 33 år. Ikke rart det blir en viss forskjell.