Norsk kulturråd kjøper årlig 1.000 eksemplarer av 200 titler innenfor ny, norsk skjønnlitteratur for voksne. I tillegg kjøpes det inn 1.550 eksemplarer av 100 nye, norske titler for barn og unge. Av disse er tre-fire tegneserier. Altfor lite, mener Jon Løvstad i forlaget Seriehuset.

- Å satse på en helt ny norsk serieskaper for meg ville være et veldig smalt prosjekt, poengterer Løvstad, som blant annet er aktuell med boka " Margarin" av Kristopher Schau og Øystein Runde.

Sliter med anerkjennelse

Norsk Tegneserieforum feirer i dag Tegneseriens Dag over hele landet. Til tross for kjempesuksesser som "Pondus" av Frode Øverli og " Nemi" av Lise Myhre, sliter tegneseriene som kunstart med å oppnå anerkjennelse både blant publikum, bevilgende myndigheter, bokhandlere og medier. Ifølge Jon Løvstad oppfattes tegneseriene som billig litteratur for barn.

Samtidig ser serieforlagene at stadig færre nordmenn kjøper de faste bladene. Markedet er i endring uten at bransjen har maktet å finne et klart alternativ.

Mot bokhandlerne

- I Europa går trenden mot å samle flere serier i paperbackformat. I Norge har vi ikke slike ennå, men det er noe jeg jobber hardt med å få ut. Det vil kunne gi oss et bedre utvalg til å selge inn mot bokhandlerne, sier Løvstad.

I dag er de færreste tegneserietitlene tilgjengelige gjennom bokhandelen. Bare de mest populære bøkene havner der.

- De bør kunne tjene penger på å avsette en hylle til tegneserier, men da må vi i forlagene gi dem et bedre utvalg å velge i, mener Løvstad.

Ikke snobberi

Produktsjef bøker Toril Lefstad i landets største bokhandelkjede, Libris, betviler markedspotensialet til tegneseriebøker.

- I vår kjede er det veldig mye opp til den enkelte butikk hva de tar inn. Noen tar inn en del tegneserier fordi de ser et marked lokalt. Men vi har ikke en overordnet strategi i forhold til tegneserier, sier hun.

Således er det også de mest kommersielle tegneseriene som får størst innpass i Libris-butikkene i landet. Men Lefstad vil ikke være med på at tegneserier sliter med en slags identitetskrise i forhold til å finne sin plass i bokmarkedet.

- Jeg tror absolutt ikke dette er et uttrykk for snobberi fra våre butikker, sier hun.

Vil ha holdningsendring

Jon Løvstad maner likevel til en holdningsendring i det norske samfunnet i forhold til synet på tegneserier, og håper dagens markering av Tegneseriens Dag vil bidra til det.

- Tegneserier er en egen kunstart, og innebærer mer enn det du får inntrykk av gjennom Donald Duck. Det er både en leseropplevelse og en kunstnerisk opplevelse, for voksne så vel som barn, framholder han, og plasserer den sjangermessig midt mellom litteratur og film.

- Men støtteordningene er jo mye bedre for litteratur og film enn for oss midt i mellom, konstaterer han.