Plura Jonsson har en solid posisjon med sitt band i nabolandet. Han er høyt respektert for det han har gjort som låtskriver og formidler gjennom mange år. De siste årene har vært preget av ordinære utgivelse. Bandet trenger en opptur.

Konserten i Annedalskyrkan 23. september i år kunne vært det, men blir det dessverre ikke.

Rammene og mulighetene som ligger i disse blir ikke godt nok ivaretatt. Jeg tenker da først og fremst på klangmulighetene som kikrebygningene byr på. Det store og kraftfulle lydbildet som ventes i slike omgivelser er tatt bort. Litt skuffende etter som det låter helt ordinært sånn sett, og det er dumt ikke å bruke mulighetene til å gi lyden en ekstra dimensjon.

«Kärlekens låga» låter som det Eldkvarn som har holdt det gående i over 30 år. Utvalget er låter som Jonsson har å velge av er rikt. Han har skrevet mye godt om kjærligheten.

«Langsamt Tåg» får åpne platen. Sammen med «Två Hjärtan» er dette platas absolutte høydepunkt. Fengende låter som sitter med en gang. Problemet på de siste platene med Eldkvarn er at det over tid blir litt for likt. At de holder det gående uten at det skjer så mye av interesse.'

Det skjer også denne gangen, selv om det er snakk om en slags greatest hits av kjærlighetssanger. Platen går seg inn i et spor hvor bandet kjører seg litt fast.

Pluras særegne stemme. Den organiske og jordnære stemningen. Det er helt greit, men det tar aldri av. Bandet klarer ikke å matche det som ble skapt på «Kungarna från Broadway» fra 1988. Bandets absolutte høydepunkt. Selv etter at det har vært i kirken.

Last ned: «Två Hjärtan», «Långsamt Tåg» og «Maria - inför Gud»