Sarpsborg og Fredrikstad har gjennom flere år hatt show med høyt volum og partyfaktor.

Duoen Wisur/Hvidsten tør å gjøre noe annet - en velkomponert sommersalat, med god blanding av rolige ballader, fart og humor.

Samkjørte duetter

To lokale sangere, som med årene har tilegnet seg erfaring og musikalsk trygghet som merkes i bakgården på Dickens, gir tilskuerne alt som behøves en sommerkveld i Sarpsborg. Latter, beundring, ettertanke og ikke minst godt humør som smitter. Det er deilig å nyte en forestilling hvor man kan gjøre noe annet enn å bare digge eller glise. De to byr faktisk på så mye musikalitet i stødig samkjøring at betegnelsen sommershow blir litt snau.

Se også bildeserie: Premiere i bakgår'n

Vigdis og Erik-André får sine roller som trekker underholdningen i litt forskjellige retninger. Hvidsten med sitt høye tempo og småhypre kommentarer. Wisur med en blanding av godt framførte enkle vitser og nydelige tolkninger av de mer rolige låtene.

For det musikalske var definitivt det beste elementet i forestillingen. Duettene sitter så godt og framføres med en så stor overbevisning at de i seg selv er verdt et eget show. Kutt gjerne ut et par av vitsene og gi oss mer av sangen som får rygghårene på mannfolk til på reise seg.

Latin og virtuos

En vellykket avslutning med «Musikk skal bygges ut av glede» og «Copacabana» bekrefter inntrykket som fester seg tidligere i showet ved andre latinlåter. Her er noe nytt, sommerlig, varmt og lett eggende. Latin i sommerunderholdning er absolutt et skritt videre, fra svenske slagere som alle andre også synger. Dette kler dere veldig godt, spesielt Vigdis.

Frank Wisur akkompagnerer rytmisk og lett, men samtidig med det så nødvendige jazzdraget i akkordsammensetningene og modulasjonene. Han hevder at både latin og nylonstrenger på gitaren er helt nytt for ham. Vanskelig å tro etter det musikalske bildet han maler, men i så fall: Dette må du gjøre mer av.

Frank og Vigdis må enten ha hørt mer Antonio Carlos Jobim enn de vil innrømme, eller så ligger uforløste talenter der og venter.

Variasjon og framdrift

Forestillingen særpreger seg ved variasjonen. Det er umulig å unngå å nevne opphavet til rap som sjanger, eller verdens første rap. Med Vigdis som Wenche Myhre og Erik-André som den svenske legenden Povel Ramel i tankene, får vi et høydepunkt.

Duettpartnerne Myhre/Ramel burde hørt den videreutviklede versjonen av «Jag diggar dej» med Wisur/Hvidsten. Med kledelig hodetørkle som bevis på at dette er en rap, fikk publikum både drag i smilebånd og lattervolum.

Hvidsten og Wisur er godt samkjørte, selv om deres egen selvkritiske og perfeksjonistiske holdning sikkert krever utvikling i videre forestillinger.

Dere er den beste duoen vi har i Sarpsborg, det bør flere publikummere sørge for å oppleve. Strømbrudd, improvisasjoner og overraskende vendinger. Dette takler dere med stil.