«Seksti med no' søtt'i» tok av under de grønne markisene i bakgården i går.
Sarpsborg og P4s Tor Andersen i gul skjorte med sorte palmer dro oss inn i det hele med «Under the Boardwalk» som allsang før gjengen på den lille scena tro til.

Midt i Sarpsborg
Tanken er rask som lynet. Da «I say Yeah!» og Herman Hermits «No Milk today» tonet ut var jeg tilbake på guttesykkelen, med 7 kroner og 50 øre i lomma på vei til Narvesenkiosken på St. Hallvards plass i Sannesund. Der hang de engelske magasinene med papir som var så blankt at det svei i øya. Magasinene med bildene av mine guder. De hadde langt hår og dress: Freddy and The Dreamers, The Searchers og Herman Hermits. I går var de der igjen, midt i Sarpsborg.
Dette er musikken som la lista for all pop og rock som fulgte etter. «Piggtrådmusikken» fra 60- og litt ut i 70 åra, som har sin store trofaste menighet, en menighet som stadig vokser.

Høydepunkter
Og det blir nok ikke færre i denne menigheten etter det som skjedde på Dickens i går. For dette er musikk som feier tristesse og bekymringer bort, særlig når den fremføres med entusiasme og musikalsk dyktighet, som vi opplevde.
En vel forberedt gjeng, godt samspill, som vil bli enda bedre ettersom forestillingene gjøres unna. Ei lita scene, som kanskje gjør det hele litt statisk, og et utendørs lokale som nok ikke er det beste å få en jevn fordeling av lydbildet i. Men det var så bra. Med små høydepunkter.
I settet før pause, som inneholdt 60-tallsmusikken kan jeg gjerne nevne Eirikur Hauksson i Beatles vakre «The long and winding Road», Åge Sten Nilsen i Kinks-låten «You really got me» og i «If you don't know me by now». Jeg lar det være skrevet med en gang: hans stemme blir bare bedre og bedre. Imponerende god etter min mening.
En fryd å høre også vår rutinert og velsyngende Vigdis Lunde Wisur i «You can't hurry love» og «Stop in the name of love». Men dette var bare noen av mange . . .

Verdt inngangsbilletten
Så dundret vi over i 70-tallet med musikk jeg ikke har samme tette forhold til som tiåret før, Men jøss, det satt fortsatt som ett skudd, med gnistrende paljetter, røyk og lys. Og hvor Åge sang falsett i «Sugar baby love» slik at det egentlig kunne være verdt inngangsbilletten alene. Heidi Drengsrud Jahren ga liv til Playboy-stjernen Barbi Bentons «Ain't that just the Way . . » og vi sang alle med da «Hooked on a feeling» hørtes under de før nevnte markiser.
Fortjente blomster og tramp fra et noe avmålt premierepublikum til gjengen på scena da «Hotel Calefornia»s heftige gitarakkorder døde ut.
Er du glad i musikk, spesielt evig-grønn 60- og 70 talls-musikk bør du få med deg denne.

Konsertanmeldelse
«Seksti med no' søtt'i»
Dickens
Sang: Heidi Drengsrud Jahren, Eirikur Hauksson, Vigdis Lunde Wisur, Åge Sten Nilsen
Band: Kjetil Fog Johansen, Roar Bim, Frank Wisur, David Evans og Per Ljunggren.
Konferansier: Tor Andersen.
150 tilhørere