Vigdis Wisur Trio spilte på Glenghuset
Nina Magnussen og Helle Holmen storkoste seg med Vigdis Wisur Trio på Glenghuset lørdag. – Det er så levende. Hun er seg selv og hun har en herlig stemme, sier Magnussen.
Hun har sett Wisur opptre tidligere, og lørdagens konsert levde opp til forventningene.
– Absolutt. Hun er sterk musikalsk og musikken gjør at du blir dratt inn i låtene, sier hun.
Det var første gang Wisur opptrådte på hjemmebane med trioen bestående av seg selv på vokal, ektemannen Frank Wisur på gitar og Lasse Ahgnell på bass. På repertoaret sto utdrag fra artistens populære hyllest til Eva Cassidy og spor fra debutalbumet «Both sides» som kom i 2007.
– Jeg håper vi er innom deres personlige favoritter. Vi har prøvd å lage et tverrsnitt, sa Wisur til de mange tilhørerne i lokalet.
Og det var mer enn nok av godbiter å nyte fra den musikalske
godteposen Wisur-trioen bød på.
Kvelden ble satt i gang med «Bewitched, bothered and bewildered», etterfulgt av låter som «Ain’t no sunshine», «Time after time», «Autumn Leaves», «You’ve changed» og Wisurs egen favoritt «Both sides now».
Trioen bød også på innslag fra negro spirituals-verdenen med «Wade in the Water», «People get ready» og «Wayfaring stranger».
Høydepunktet kom imidlertid mot slutten av konserten hvor Wisur framførte tre av Eva Cassidys store sanger. «Somewhere over the rainbow» startet perlesnoren, og ble fulgt opp av «Fields of gold». Med en sterk innlevelse og formidlingsevne toppet hun det hele med «I know you by heart», som virkelig traff en nerve hos publikum.
Ikke overraskende var det flere som reiste seg og applauderte da intimkonserten ble avsluttet med «The moon’s a harsh mistress», og trioen trakk gladelig fram enda et ess fra ermet.
– Vi er ikke vanskelig å be vi, siden vi har tatt turen helt fra Borge, sa Wisur kjapt, og ble gjengjeldt med sjenerøs latter.
For når Wisur står på scenen er det langt ifra bare musikk som serveres. Artisten byr på seg selv, og i samspill med de to musikerne blir settingen uhøytidelig med mye humor og åpenhet.
Men idet fingrene glir over gitarstrengene og Wisurs stemme klinger i mikrofonen skyves imidlertid humor til side og rommet fylles av vakker sang som virkelig treffer publikum. Det er denne kombinasjonen av personlig preg og musikalsk kvalitet som gjør konserten til en nytelse.
– Det var kjempebra, sier Helle Holmen.