Det er imidlertid ikke vanskelig å se at Skogsrud må ha lekt seg kraftig med våre forventninger og universelle halvsannheter om menneskeverd og håp da han manet fram romanens hovedperson Peter P. Freeman, en utbrent reklameideolog som til tross for navnet sliter med å løsrive seg fra egne og andres oppfatninger om en altomfattende amoralsk nihilisme.

Skogsruds presenterer oss for en kald, kalkulert og kynisk verden i «Pragma», en verden der alt kan selges og kjøpes og hvor menneskene i alle fall burde leve i visshet om at de bedras både av salgskåte demoner i Armani-dresser og sine egne velmenende og kyniske ambisjoner. All denne åpenbare tristessen betyr likevel ikke at «Pragma» er en bok uten forløsende selvironi og humor, Skogsruds mytiske underverden er nemlig like humoristisk kullsvart og tilsynelatende intetsigende som en «komedie» av Beckett.

Det som - i tillegg til en rablende språklig eleganse - kanskje imponerer mest i «Pragma» er dels dens enorme kontaktnett og dels dens evne til å adoptere konnotasjoner skapt av vagt antydende referanser. Både Anthony Burgess sin framtidsfantasi «A Clockwork Orange», Mary Shellys «Frankenstein» og C.S Lewis «Alice in Wonderland» ligger og vaker under overflaten.

«Pragma» er både en roman som avslører noe om vår egen natur og som tar mål av seg å avsløre vår tilslørte virkelighet, og i så måte fortjener den så absolutt å nå ut til det brede lag av befolkningen.

Anmeldt av Jarle Eriksen