Allerede som 17-åring fikk Julia Jusik jobb som journalist i Komsomolskaja Pravda, ungdomsdelen av Russlands største avis. Hun ble forflyttet til sentralredaksjonen i Moskva, men hoppet av karrieren for dybdesøk i Tsjetsjenia for å finne ut det hun kunne om de svartkledde jentene som stadig har dukket opp som terrorister i hovedstaden, særlig under gisselaksjonen under musikalen "Nord-Ost" og sist i Beslan.

I ett år krysser hun det lille landet på kryss og tvers og samler inn et imponerende materiale om jentene. Og det er rystende lesing. De tradisjonelt stridslystne opprørerne med Amir Sjamil Basajev i spissen (tsaren brukte 28 år på begynnelsen av 1800-tallet for å legge under seg det kaukasiske landet, og Stalin sendte dem alle til Sibir. Han mente de ikke var lojale nok mot sentralstaten) plukker kynisk ut jenter som er dypt religiøse - eller kommer fra wahhabiter-familier som er strengt troende og fundamentalistiske - og som ofte har opplevde at enten mann eller nær familie er drept av de russiske soldatene i landet. Så blir de fjernet fra familien, dopet ned med narkotika og ofte fornedret seksuelt eller giftet bort. Det hindrer retrett til familien. Ofte blir kvinnene benyttet av flere menn som gjør de unge jentene urene. Apatiske er de nå rede til å spenne bombebeltet rundt livet, men ikke utstyrt med utløsermekanisme på bombene. Det står gutta for i betryggende avstand.

Dette er en viktig bok som framstår grundig med en strøm av fakta - selv om forfatteren aldri legger skjul på hvor hennes sympatier ligger.

Anmeldt av Kjell Eriksson