Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao

En maoistisk onkel, AKP (m-l)-aktivist til siste skanse, vakte interessen hos den unge historikeren og journalisten Hans Petter Sjøli om hva som egentlig skjedde da det lille maoistiske partiet opplevde sine glansdager på tidlig 70-tallet og tiåret framover.
Publisert 13.09.2005 kl 10:00 Oppdatert 15.09.2005 kl 11:33

Tips en venn på e-post:



Hva gjorde at det nærmest anarkistiske og frihetlige ungdomsopprøret fra Paris i 1968 utviklet seg til et forsteinet parti i Norge, et kadervelde, der en liten klikk regjerte på toppen og utøvde allmakt - kamuflert bak en frase om proletariatets diktatur og demokratisk sentralisme? Her tronet Marx og Lenin på veggene - godt understøttet av Stalin, og ikke minst Mao, som religiøse ledestjerner? SFs ungdomsorganisasjon fra slutten av 60-tallet, SUF og forløperen til AKP, skiftet ham til å bli en dogmatisk, krigskommunistisk bevegelse på 70-tallet

Det er dette mysteriet Sjøli prøver å avdekke med de åpne kildene som er til rådighet, publiserte skrifter og artikler i partiorganet Klassekampen. " Diamantgjengen", toppene i partiet, har selvsagt ikke latt noen historiker eller journalist få tilgang til arkivene.

Lykkes så forfatteren i å innsirkle denne "Diamantgjengen" , gutta (Tron Øgrim, Pål Steigan, Sverre "Stalin" Knutsen, Sigurd Allern og etter hvert Finn Sjue og det skjulte medlemmet av sentralkomiteen, Kjell Skjærvø - skjult fordi partiet kunne blitt ulovlig og måtte går under jorden) som fikk løsrevet ungdomsorganisasjonen fra moderpartiet på nyåret 1969 og startet raskt staliniseringen? Både ja og nei. Forfatteren gir en grei, ofte medrivende historisk ramme, men klarer ikke å avdekke maktstrukturene som ligger til grunn. Hvordan klarte den lille makteliten å holde tømmene så effektivt i alle disse åra. Dessuten skjer det en ganske ufarliggjøring av personer som lot seg fortrylle av Mao og Pol Pot og kalte Stalin for totredjedeler god - alle nedstenket i blod.

Forfatteren kommer med en og en halv nyhet som er slått stort opp i pressen. Den hele sannhet er at AKP overvåket medlemmer av NKP i årene maoistene var overbevist om at tredje verdenskrig ville komme og Sovjetunionen invadere landet. Og krigen var uavvendelig, noe som bryter tvert med marxismens antideterminisme. Heller ikke her vil AKP-ledelsen lette på sløret. En slik overvåkning er ikke bare ulovlig, men avskyelig.

Den halve sannheten er at AKP drev våpentrening. Dette kan ikke forfatteren verifisere og refererer rykter. Det ville være underlig om dette ikke har skjedd i kjølvannet av den nærmest patologiske krigspsykosen partiet var inne i.

Anmeldt av Kjell Eriksson

På forsiden nå


...

Triksene som kutter skatten kraftig før nyttår

Vi skriver snart 2015 i kalenderen, men før det kan du spare penger.