To små jenter, søstrene Liv og Ingrid, vokser opp hos besteforeldrene i et lite hvitt hus på landet fordi moren ikke greier å ha omsorgen for dem. Huset er inngjerdet av stikkelsbærbusker jentene ofte ligger bak for å luske på de voksne inne i hagen. Utad er det bare idyll hvor alle elsker hverandre.

Fortelleren i boka, jeg-personen Ingrid, oppsøker i voksen alder en skulptør som hun ønsker å stå modell for. Hun later som hun er blind, og ankommer med bind for øynene. Dette er åpningsscenen i romanen, og historien forteller oss etter hvert hvorfor hun egentlig ønsker å være blind i denne scenen.

Jentenes mormor er en liten vakker dame som var ballettdanser som ung, og morfar elsker henne over alt på jord. Men han elsker også de to små jentene sine, men på helt feil måte.

Den dagen Ingrid opplever å se sin morfar misbruke storesøsteren seksuelt, er hun ikke helt sikker på hva hun er vitne til, men forstår at det er noe helt galt som skjer. Scenen som blir klistret til netthinna for evig og alltid, og som gjør at en hel familie får store problemer.

Forfatteren har delt opp jeg-personen Ingrid fortelle både som voksen og barn hvordan søstrene opplever overgrepene. Barnets reaksjoner på misbruket, dens sårbare naivitet, og hvordan barndommens dramatiske opplevelser ødelegger det voksne liv.

En sterk roman om et alvorlig tema, følelsesladet og godt skrevet av Linda Gabrielsen. Modig gjort av en ung debutant!

Anmeldt av Lisbeth Støa Kjølberg