Bandet fikk sitt store gjennombrudd i fjor. EP-en "Morning songs" var det som skulle til. Fem gode låter overbeviste et stort publikum. Nå følger bandet opp med en utgivelse i fullformat. Det betyr ti låter. Ti låter som viser at Jim Stärk også skal glede oss i 2005.

Her får du ti sanger som passer for alle anledninger. Sanger som får deg til å lenge etter sommeren, men som også får deg til å slappe av og glede deg over det du hører der og da. Musikalsk har det forankring i singer songwriter og beveger seg opp mot ren pop. Det er iørefallende og behagelig.

Einar Stoke Fadnes som er bandets komponist og frontfigur framstår som en av våre store låtskrivere. Ingen tvil om den saken etter å ha hørt de to siste utgivelsene med bandet hans. Og jeg føler meg overbevist om at når James Taylor hører sanger som "I Do", "Don't Stop" og " Going Down That Lonely Road" så vil han øyeblikkelig ta de inn i sitt konsertrepertoar med et sterkt ønske om at det var han som hadde skrevet dem.

En vesentlig ting har skjedd med Jim Stärk siden fjorårets utgivelse. Kvartetten har blitt en trio. Og jeg savner orgelet. Jeg må si det. Selv om Asbjørn O. A. Ribe ønsket å satse på bandet Number Seven Deli så må det gå an å finne en arvtaker. Det vil berike bandets lydbilde. Noen ganger gjør deg seg i all sin akustiske enkelhet. Som på "The Girl With The Sun ", men det er også sanger som hadde vært flott med B3-orgel. Og da skal det selvfølgelig legges til at det er et instrument jeg er meget svak for.

Totalt sett er det ingen tvil om at Jim Stärk kommer som en ny stor glede. En glede som overbeviser om at det som i fjor om på EP ikke var noen tilfeldighet. "Jim Stärk" med Jim Stärk er så god og behagelig at når du hører dette blir du fort overbevist om at det er noe du bare må ha.

Anmeldt av Erling Brøndmo