Haugesunderen lager mørk bluesrock, heftig som den mest utadvendte heavyrock, funky som de råeste funkgitaristene, rytmisk som slagverkerne Stomp, tøff som de mest dystre tungrockerne. Og han forlanger oppmerksomhet. Det skal godt gjøres å være likegyldig til en sånn artist.

Vi som har hatt gleden av å se liveshowene hans, vet at han i enda større grad har perfeksjonert stilen sin på den arenaen. Det blir enda råere, nærere og tøffere.

På sin nye plate, "We're Gonna Groove", tilbyr Berge sugende bottleneck-partier på tolvstrengeren som han alltid har gjort, men han løsner også opp lydbildet på noen av låtene, som åpningssporet "Had A Suspicion" og "A Little Follow Through". Det gjør at Berge viser en evne og vilje til å utvikle uttrykket sitt, noe som er en god idé. Faren for at Berges heseblesende gitarblues kan bli ensformig er der, selv om det ikke har vært plagsomt med slikt til nå. Til det har han et for stort engasjement og ditto låter.

"We're Gonna Groove" kan nok sies å være hans mest komplette bluesalbum. Han varierer mer innenfor sjangeren enn han har gjort før. Paradokset blir at han samtidig mister han noe av det man på Idol-språket antakelig ville kalt "edgen". En ballade som "Walk Away" er nesten litt småsøt og naiv i teksten. Det kler ikke Berge. Han er stor og tøff. Det er i den voldsomme gitarveggen det virkelig er drag i mannen. Når låtene samtidig holder bra kvalitet, er det vanskelig å gå lei.

For i norsk blues-sammenheng stiller Bjørn Berge fremdeles i en egen klasse. Blant annet fordi han klarer å bevare interessen rundt sin egen musikk. Derfor står han fjellstøtt også med sin nye plate.

MERK: Bjørn Berge spiller i Glenghuset kommende lørdag. Har du ikke opplevd mannen fra scenen før, bør du sørge for å få med deg den konserten. Live byr han på et trøkk av de helt sjeldne.

Anmeldt av Halvor Titlestad