Det er ikke noen selvfølge at bandet fortsetter å holde et høyt nivå. Hallingdølene har inntatt en posisjon i norsk musikkliv som gjør at de utmerket godt kunne ha lent seg tilbake og sluttet å utvikle seg. De kunne ha sluppet et par litt dårlige plater, og fortsatt å dra på turné med det gamle materialet. Og tjent til røyk i butikken og kanskje til og med noen asfaltmeter på riksvei 7.

Men Hellbillies holder koken. Periodevis på «Spissrotgang» henter Arne Moslåtten fram bedre tekster enn han noen gang har gjort tidligere. Moslåtten tar for seg hverdagslivet, oppfordrer til å gå «Mot straumen», savner bredbånd og er forbannet på alle hullene i veien mellom Hol og Ål. Det er country, det er hverdagslig, det er sånne ting disse såkalte «folk flest» i bygda er opptatte av. Og det er tidvis poetisk, tidvis ganske rett fram - og på et par spor ganske platt.

Det siste gjelder spesielt en låt som radiosingelen «Hallo Telenor» - med bredbåndtemaet som Moslåtten nå har behandlet til det kjedsommelige - og vi kjenner igjen mange politiker-klisjeer i «Seks tusen hål». Det er grunn til å forvente seg mer av en så dyktig tekstforfatter, som på samme skive leverer flotte skildringer om å være ny i «Ukjend by» og snakker om hvor fint det er å være to.

Vokalist Aslag Haugen - som denne gangen med ett unntak har laget musikken alene - vokser på sin side som låtskriver. Og da kommer vi tilbake til mantraet vårt når det gjelder Hellbillies: Hadde de sunget på engelsk, kunne de vært en betydelig norsk musikkeksport. Ikke det at vi vil at de skal synge på engelsk, heller er det et forsøk på å poengtere hvilket nivå Hellbillies faktisk holder. Det er internasjonalt nivå på dette.

Utvilsomt har derfor Hellbillies atter begått et nytt godt album.

Last ned: «Ukjend by», «Spissrotgang».