"Vi vet at vi ikke er bleieskiftarbeidere"

VIKTIG INVESTERING: Å satse på god kvalitet i landets barnehager er derfor den aller viktigste økonomiske investeringen vi kan gjøre som samfunn, skriver Elisabeth Ravneng. foto:Tobias Nordli

VIKTIG INVESTERING: Å satse på god kvalitet i landets barnehager er derfor den aller viktigste økonomiske investeringen vi kan gjøre som samfunn, skriver Elisabeth Ravneng. foto:Tobias Nordli (Foto: )

DEL

Her om dagen hørte jeg Øystein Sundes «Bleieskiftarbeider» på radioen. Det er en kjapp, morsom og litt slitsom låt, med en klar negativ hentydning til det å være bleieskiftarbeider.

Den fikk meg til å tenke på alle de gangen jeg har skiftet bleie på barn i barnehagen, og forskjellen på det å skifte en bleie og å være en bleieskiftarbeider. Jeg er utdannet barnehagelærer, og absolutt ingenting i den treårige høyskoleutdanningen lærte meg noe om det å være bleieskiftarbeider, og det var nok fordi jeg ikke skulle jobbe som en.

«Vår profesjon har høy kompetanse på å forstå barns uttrykk og utvikling»

Som barnehagelærer vil jeg ha god tid til hvert barn som trenger ny bleie. Jeg småpludrer for å støtte språkutviklingen, leker «nå kommer det en liten mus» for sansestimulering og «borte-tittei» for oppmerksomhetstrening. Barnets opplevelse er at dette er koselig, morsomt og spennende, og jeg gir barnet den tiden og oppmerksomheten han/hun trenger for å legge grunnlag for god utvikling og trygg tilknytning.

Dette er det ikke bare barnehagelæreren som skal gjøre, men alle i barnehagen. Men det er barnehagelærerens ansvar å sørge for at alle i personalet gjør det, og forstår viktigheten av det. Barna skiller ikke på om du har en utdanning eller ei, men er likevel de som opplever på hvilken måte ting blir gjort.

Før jeg hørte denne sangen på radioen hadde jeg lenge gått og tenkt på pedagogens rolle i barnehagen. Vår profesjon har høy kompetanse på å forstå barns uttrykk og utvikling, og å ta deres følelsesuttrykk på alvor. Vi er spesialister på barn i alderen 0-6 år. Dette gjør at vi i det daglige arbeidet reflekterer over egen væremåte og tilnærmingen til det enkelte barn, slik at vi legger til rette for enkeltbarns optimale utviklingsmuligheter. Dette er et av hovedkriteriene for en barnehage av god kvalitet. Vi er i tillegg utdannet i å vurdere, beskrive, analysere og fortolke barnehagens arbeid i forhold til kriterier som er gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer.

På UDIRs barnehagekonferanse i januar ble det av alle foredragsholdere vist til forskning og undersøkelser som peker på hvor viktig barnehage er for barns utvikling. Havnes og Mogstad (2009) studerer langtidseffektene på barn etter en norsk barnehagereform gjennomført i 1975. Studien finner store positive og robuste langtidseffekter for barn som har gått i barnehage, både med hensyn til utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning.

Å satse på god kvalitet i landets barnehager er derfor den aller viktigste økonomiske investeringen vi kan gjøre som samfunn, fordi mye av grunnlaget for god helse og en generell god start på livet legges her. Dette gjelder for alle barn i barnehage, men størst effekt har barnehage for de barna som har en hjemmesituasjon hvor de av forskjellige årsaker ikke får god nok omsorg. Å få en god start på livet betyr at man får god språkstimulering, lærer seg selv og andre å kjenne, handle klokt i forhold til egenutvikling, få venner, ha det bra på skolen, lære å lese og skrive, fortsette på utdanning for deretter å gå ut i arbeid. Slik sparer samfunnet kostnader forbundet med forskjellige former for trygdeutbetalinger, kostnader forbundet med rus og kriminalitet osv. Dette er en ren økonomisk gevinst, og enda viktigere er det at barnehage kan gjøre den store forskjellen i et menneskes liv rent trivselsmessig. Å være tilfreds med eget liv, glad, lykkelig, mestre utfordringer og spre glede og styrke rundt seg er en verdi i seg selv. Det trenger ikke koste så mye penger, men du verden hva vi kan spare!

Barnehagens rammevilkår, som utvidede barnegrupper, pedagogtetthet, manglende bemanningsnorm og til dels restriktiv bruk av vikarer er dessverre en stor utfordring for vår profesjon. Dette er rammevilkår som går utover tiden vi får til hvert enkelt barn, og utfordrer kvaliteten på det tilbudet vi kan gi.

Barnehagelærere vet at vi ikke er bleieskiftarbeidere, men en kompetent og reflekterende profesjon. Det er viktig at samfunnet rundt oss blir gjort oppmerksom på hva denne forskjellen består i, og verdsetter vårt arbeid med Norges barn.

Elisabeth Ravneng

Utdanningsforbundet Sarpsborg

Artikkeltags