- Ja, vi gjør det. Fellesforbundet er ikke bekymret over tilsiget av utenlandsk arbeidskraft i seg selv, men det bekymrer oss at det er etablert et prisleie for denne typen arbeidskraft som er langt under selvkost for tilsvarende norske firmaer, sier rådgiver Kjell Skjervø i Fellesforbundet til Sarpsborg Arbeiderblad.

- Selv om det i øyeblikket er en boom i bygg- og anlegg, og det er etterspørsel også etter norsk arbeidskraft, føler jeg meg overbevist om at dette problemet ikke vil forsvinne av seg selv når den tid kommer at det eventuelt ikke lenger er oppgangstider i bransjen. Jeg ser det som temmelig sikkert at det fremdeles vil finnes entreprenører som vil forsøke å utnytte den konkurransefordelen ved import av håndverkere med et helt annet og lavere lønnsnivå, fortsetter Skjervø.

For polske og baltiske arbeidsinnvandrere kan det, ifølge Fellesforbundet, handle om timelønninger på 40 kroner. Og man har registrert firmaer som tilbyr utleie av baltisk arbeidskraft fra 60 kroner timen pluss moms fakturert ut til kunden.

- I sånne firmaer kan det godt tenkes at lønna til arbeidstaker ligger ned mot 20 kroner timen, sier Skjervø.

Krever allmenngjøring

For å motvirke dette, har Fellesforbundet fremmet krav om såkalt allmengjøring av lønns- og arbeidsvilkår i bygge- og anleggsbransjen i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud. Det vil så fall innebære at alle arbeidstakere skal minst 125 kroner i timen for faglærte og 115 kroner for ufaglærte. 125 kroner tilsvarer en årslønn på rundt 244.000 kroner.

- Opp på dette må du legge arbeidsgiveravgift, feriepenger osv. - i alt 40 prosent. Det er selvkostnivået. Da har ikke arbeidsgiveren tjent ei krone, fastslår Skjervø. Krav om allmenngjøring skal avgjøres i den statlig oppnevnte tariffnemnda.

Skjervø anslår antallet arbeidsinnvandrere i hele landet til mellom 5- og 6.000. Han mener at de aller fleste befinner seg i Oslofjord-regionen.

- To av tre er polakker, resten baltere (Estland, Latvia og Litauen, red.anm.), mener han.

"Dumpingliste"

Skal Fellesforbundet vinne fram med et slikt krav, må det framlegges dokumentasjon.

- Vi har en liste på 22 bedrifter vi mener driver sosial dumping, sier Arvid Bakke, som er første nestleder i Fellesforbundet, til Dagens Næringsliv.

De 22 bedriftene befinner seg i de nevnte fem østlandsfylkene.

- Vi vurderer disse fylkene som ett arbeidsmarked og mener vi har god dokumentasjon på at sosial dumping er utbredt. Det vil sannsynligvis bli enda verre hvis vi ikke får gjort noe, mener Bakke.