Under utgravningene på Bjørnstad søndre har arkeologene gravd ut en stor konstruksjon som høyst sannsynlig har vært en kammergrav.

Det er bare funnet et fåtall slike graver i Norge tidligere. Den siste for cirka 100 år siden, på Haugen i Rolvsøy, samtidig som Tuneskipet ble gravd fram på den samme gården. I Gogstadskipet er det også funnet en tilsvarende konstruksjon.

Plyndret

Er det en kammergrav arkeologene har avdekket, har den vært plyndret.

En kan til og med se hvordan gravrøverne har jobbet for å komme fram til gravgodset.

-Vi må har mer tid på oss for å slå fast at det virkelig er en kammergrav, men vi heller mest til den teorien, sier utgravningsleder Christian Rødsrud.

Det er en laftet trekonstruksjon arkeologene her står overfor.

Lafteteknikken ble tatt i bruk fra vikingtid av. Det betyr at konstruksjonen ikke kan være eldre enn fra år 800.

Det er fortsatt en del rester av treverk igjen i konstruksjonen. Dette vil bli C14 datert, som vil gi en eksakt datering av anlegget.

Flate steinheller fører inn til et smalt inngangsparti. Selve kammeret er kvadratisk, på 3,3X3,3m. Det er bygd av spinkle tømmerstokker, fire i høyden. Eller fire omfar, som det heter for fagspråket.

En kan se tydelige avtegninger etter tømmerstokkene og laftelåsene.

Plyndret

Ved inngangen til kammeret er det fire stolpehull.

Disse kan være av noe yngre opprinnelse enn selve kammeret. En teori er at det er gravrøvere som har satt opp vegger for å hindre sammenrasning under plyndringstoktet.

Igjen understreker utgravningslederen at dette er en teori. En besnærende sådan, for det er ikke hverdagskost både å finne en sjelden kammergrav, og dertil kunne se hvordan gravrøvere har jobbet for å plyndre graven.

Christian Rødsrud medgir at Bjørnstadfeltet har gitt høy puls, og at den siste konstruksjonen som nå er avdekket unektelig er svært spennende. Men han vil vente til alt etterarbeidet er gjort før han trekker noen endelig konklusjon.