Sarpingen er sykepleier og ansatt i Sykehuset Østfold Fredrikstad. For to år siden startet han som doktorgradsstipendiat. Prosjektet omhandler pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt.

Kanskje du ikke har hørt om disse sykdommene tidligere. I så fall er Jelsness-Jørgensen ikke spesielt overrasket. Dette er lidelser som ikke får veldig mye oppmerksomhet.

- Det kan skyldes at sykdommene er tabubelagt og forbindes med skittenhet. Pasientene har ofte problemer med å snakke om sine lidelser, og de vegrer seg for intime problemstillinger, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Økt kunnskap

Men sykdommene kan volde store smerter og skape mange vanskeligheter i dagliglivet. Det er dette sarpingen ønsker å gjøre noe med.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet. 106 østfoldinger og 38 hedmarkinger er involvert i studien.

Halvparten av pasientene får "vanlig" oppfølging. Det vil si at de går til kontroll hos spesialister på sykehuset og hos sin primærlege. Den andre halvparten går derimot til jevnlige kontroller på spesialiserte poliklinikker drevet av erfarne sykepleiere innen faget.

- Tidligere har det i den tradisjonelle forskningen hovedsakelig vært fokus på effekten av den medisinske behandlingen. Nå ønsker vi å finne ut om pasienter har en effekt av at vi møter dem på en bedre måte. Vår forskning vil forhåpentligvis gi økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker pasientens mestring av kronisk sykdom i både positiv og negativ retning, forklarer Jelsness-Jørgensen.

Spennende arbeid

Han ønsker å finne ut om en mer systematisert omsorg bedrer livskvaliteten, gir mindre stress og færre tilbakefall.

- Vi vil vite mer om hvordan det å leve med en slik sykdom påvirker familielivet, hverdagen og økonomien og om stress, angst og andre psykiske faktorer forverrer sykdommen, opplyser sarpingen.

Dette vet man altså svært lite om i dag. Nettopp derfor synes Jelsness-Jørgensen at det arbeidet han gjør er så spennende.

- Jeg har møtt mange pasienter med disse sykdommene. Jeg ser hvordan de lider, og det gjør sterkt inntrykk på meg, kommenterer han.

Færre tilbakefall kan også gi mindre sykefravær og færre sykehusinnleggelser, som igjen betyr en helse-økonomisk effekt. Det er selvfølgelig viktig dersom man skal anbefale Helse-Norge å satse på en slik behandling. Men det vet man altså først når prosjektet er avsluttet om et par år.

Det man derimot allerede vet er at tarmlidelsene ofte rammer yngre mennesker i 20- eller 30-årsalderen. Hvert år rapporteres det inn rundt 600 nye tilfeller, og i Norge totalt sett anslås det at så mange som 30.000 mennesker har fått stilt diagnosene Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. - Hva som er sykdomsutløsende vet man lite om, men genetikken har en klar rolle. I tillegg kan ulike miljømessige faktorer og tidligere infeksjoner være mulige utløsende årsaker. Det er uansett viktig at pasienten får korrekt medisinsk behandling som raskt som mulig, påpeker Jelsness-Jørgensen.