Klasse 1STB ved St. Olav videregående skole har fått utdelt hvert sitt lesebrett, men ikke en eneste av elevene benytter seg av det digitale hjelpemiddelet.

- Det går altfor tregt, sier Martine Norstad og Andreas Mathisen, som har lastet all teksten fra brettet inn på den bærbare PC-en sin i stedet.

- Ikke mislykket

Det har også resten av klassen gjort. Undervisningsinspektør og prosjektleder Laila von Hafenbrädl tilstår at den måten å bruke brettene på ikke var den opprinnelige tanken, men hun hevder likevel at lesebrettene har sin misjon.

- Slik som de foreligger i dag så egner de seg ikke godt nok til lærebøker, men de er under utvikling, og elevene får være med og gi tilbakemeldinger som produsent Elittera i Horten kan benytte seg av, forklarer hun.

- Prosjektet, som startet ved skolestart i fjor, er dermed ikke mislykket, sier hun. For klassens og skolens del koster det dessuten ikke noe å være forsøkskaniner. Regningen er det Østfold fylkeskommune som får. I tillegg til St. Olav-elevene er en klasse fra Horten også med på prosjektet.

Lagringskapasiteten på brettene er bortimot ubegrenset, kan prosjektlederen fortelle. Den lille A5-innretningen veier dessuten bare 300 gram, og skal være like lett og god å holde i hånden som en ordinær bok.

Rom for forbedringer

- Lesebrettene fungerer som elektronisk blekk, og har ingen flimrende og bakgrunnsopplyst skjerm, slik PC-en har. De er derfor mye mer skånsomme og behagelig for øynene, sier hun.

På vårt besøk i 1STBs klasserom er det likevel ikke en eneste elev som bruker brettet. Det er ikke engang med i ranselen.

- Nei, brettet ligger hjemme, svarer elevene, som har lastet inn samtlige seks lærebøker på skole-PC-en de bruker til daglig.

Ved prosjektstart ble de bedt om å laste inn kun to av bøkene - der farger og bilder er viktig - noe som ikke kommer fram på svart - hvite lesebrett.

- Det er rom for mange forbedringer av lesebrettene, både når det gjelder hastighet, farger og det å gjøre dem enklere i bruk, sier von Hafenbrädl.

- Men vi ønsker å spare elevenes rygger, miljøet - og selvfølgelig penger også, så de teknologiske alternativene til papirboka ønskes velkommen uansett, sier hun.

Forlagenes skyld - Og gjennom prosjektdeltakelsen får jo elevene være med og utvikle brettene videre! Hun mener forlagene må ta sin del av skylden for at lesebrettene ikke fungerer som de skal.

- Forlagene har ikke laget skolebøkene for lesebrett. PDF-formatet på brettet er for lite, og det hjelper lite at man kan zoome og scrolle. Men den dagen forlagene satser, så har vi det, hevder hun. Får Martine og Andreas bestemme, vil de imidlertid ikke kvitte seg med bøkene til fordel for verken PC eller lesebrett.

- Jeg vil gjerne ha bøker for å bruke dem hjemme, sier Martine. - Enig. Det er mye bedre å lese til prøve i en vanlig bok, enn å sitte og stirre på en skjerm, istemmer Andreas.

Laila von Hafenbrädl opplyser at kun halvparten av elevene har benyttet seg av tilbudet om vanlige bøker i de to fagene de fikk tilbudet om det. Rektor Synnøve Roald sier hun er innforstått med at lesebrettene brukes i varierende grad, og at elevene ofte laster ned ting til sin vanlige PC i stedet for.

- Lesebrettet må nok utvikles ytterligere før det kan brukes mer, sier hun.

- Vi fortsetter med prosjektet ut året, og så tar vi en skikkelig evaluering da, for å se om vi fortsetter å bruke dem.