Han varsler en bred satsing fra regjeringen for å få belyst grunnleggende spørsmål som bedre utdanning, flere i arbeid og mindre sykefravær.

I sin nyttårstale understreket statsministeren nødvendigheten av å utstyre barn og ungdom med kunnskap, slik at de kan delta i arbeidslivet. Arbeid er selve bærebjelken for det norske samfunnet, ikke pengene i oljefondet. Derfor er hovedutfordringen å hele tiden sikre at flest mulig har jobb.

– Jeg får ofte spørsmålet: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Svaret er at vi skal leve av hverandres arbeid. Som vi gjør også i dag. Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen, sa Stoltenberg.

Arbeid er rikdom

Regjeringen vil skjerpe anstrengelsene med å få ned sykefraværet, men ikke svekke sykelønnen. Den betegner Stoltenberg som en rettighet det norske samfunnet skal verne om.

– Hvis det utenkelige skulle skje, at vi alle satt oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år. Det er arbeidet er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid. Vi skal forsvare sykelønnsordningen, men ikke det høye sykefraværet, sa statsministeren.

Stoltenberg og de mest berørte statsrådene vil i 2010 invitere folk fra ulike miljøer til rådslag om utvikling av framtidsrettet næringsliv, om stans i frafallet i skolen, om mindre utstøting fra arbeidslivet.

– Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill. Internett skal brukes til å få i gang debatt. Det handler om landets viktigste ressurs, nemlig menneskene. Vi vil ha et arbeidsliv med plass til alle, og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte, sa statsministeren.

Kunnskap trumfer alt

Stoltenberg bruker oljeeventyrets brå inntreden i norsk virkelighet som et eksempel på at det ikke er lett å planlegge hvordan framtidens arbeid vil fortone seg. Men basert på kunnskap vil Norge evne å skape nye jobber.

– Vi klarte ikke å forutse det største industrieventyret i historien bare ti år før det startet. Å treffe mennesker som er skråsikre på hva vi skal leve av i morgen, gjør meg alltid litt skeptisk. For vi klarte ikke i går å forutse hva vi lever av i dag, sa statsministeren.

Han trakk fram store konserner som Statoil, Hydro, Statkraft, Marine Harvest og Telenor, selskaper som er blant de største i Norge.

– Vi forutså ingen av dem. Det er mye vi ikke vet om framtiden, men det vi vet, er at vi vil trenge kunnskap, sa statsministeren.

Han viste til at kunnskap temmet fossekraften og hentet opp oljen.

– Naturen har gitt oss mye, men det er kunnskapen som har gjort at vi kan ta det i bruk. Det er de små menneskene som begynte på skolen i høst, med store forventninger og litt for store skolesekker, som skal bygge og bære landet vårt i framtiden.

Den blå planeten

Stoltenberg minnet om de fantastiske bildene av den vakre, blå planeten Jorda mot det svarte verdensrommet som Apollo 8-ekspedisjonen tok for 40 år siden, bilder som ga menneskene en helt ny forståelse av hvor enestående planeten er.

– Tar vi godt nok vare på denne sårbare planeten vår? Svaret er nei. Kloden varmes opp. Polisen smelter. Havet stiger, konstaterte statsministeren.

Han oppsummerte klimatoppmøtet i København som et skritt i riktig retning, men heller ikke mer. Mange skritt gjenstår, og Norge har som ambisjon å utgjøre en forskjell på områder som tiltak mot avskoging og rensing av utslipp gjennom karbonfangst.

– Vi ble rike på å øke våre utslipp. Problemet er at dagens fattige land ikke kan bli rike på samme måte som oss. Det vil simpelthen ikke jordkloden og verdens klima tåle. Derfor kan klimaproblemet bare løses dersom rike land er med på å ta regningen for utslippskutt i fattige land, sa statsministeren. (ANB-NTB)