EU har vedtatt et direktiv om datalagring, som regjeringen har sendt ut til høring. Direktivet kan bli norsk lov som en følge av EØS-medlemskapet vårt. For øyeblikket ser det ut til at det er politisk flertall for en slik implementering.

Om det blir resultatet også etter høringsrunden, er litt mer usikkert. Utsendingen av høringsdokumentet har skapt debatt, og skepsisen øker heldigvis. Blant dem som har vært skeptisk hele tida er Datatilsynets leder Georg Apenes.

Flertallet i saken utgjøres i dag av Arbeiderpartiet og Høyre. Andre partier er imot. Men så har tydeligvis tvilen begynt å melde seg i det mest EU-tro partiet, Høyre. Sterke krefter der går mot datalagringsdirektivet. De vant fram på årsmøtet i Oslo Høyre. I Arbeiderpartiet ser det dessverre ut til at det er liten opposisjon.

Direktivet pålegger teleleverandører å lagre opplysninger om vår bruk av telefon, mobiltelefon, e-post og internett ifra seks måneder til to år. For å hindre alvorlig kriminalitet og terrorisme skal politiet etter rettslig kjennelse få tilgang til disse dataene i etterforskningen sin. Tilsynelatende er det et godt formål, som isolert sett synes bra. Ikke minst når politiet selv informerer om at for eksempel Nokas-ranet ikke ville blitt oppklart uten tilgang til slike data.

Til tross for det gode formålet er dette prinsipielt svært betenkelig. Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 slår fast at vi skal hver av oss ha en privat sfære. Hvis alle de teknologiske mulighetene til overvåkning skal brukes, blir denne sfæren illusorisk.

Prinsippet som legges til grunn, er at alle er potensielle forbrytere. Derfor bør vi overvåkes. Det vil gjøre etterforskningsarbeidet til politiet i alvorlige kriminalsaker lettere. Men det er forskjell på etterforskning og overvåkning.

Og hvorfor er det bare datatrafikken via telefoni og internett plikten skal gjelde for med samme begrunnelse? Hvorfor ikke kredittkortbruk, passering av bomstasjoner med digital brikke, for ikke å snakke om hvis de brikkene også skal gjelde i parkeringshus. Legg til helseregistre og ulike kunderegistre, ja så skal det ikke mye fantasi til for å se at vi fort har skapt et overvåkningssamfunn. Da er vegen også kortere til det totalitære samfunnet. Datalagringsdirektivet er et nytt og langt skritt på den vegen.