Finansieringen er ikke på plass ennå, men Østfold fylkeskommune jobber aktivt med flere planer for å hindre at elever dropper ut av videregående skole. Det siste er en forsøksordning med en såkalt produksjonsskole.

Ideen er ikke norsk. Til Norge kommer den fra Danmark. Tanken bak er å kombinere praktisk arbeid og teoretisk undervisning. Det vil egentlig si at man lærer teorien mens man jobber med praktiske oppgaver.

Behovet for å gjøre noen grep med den yrkesrettede utdanningen er utvilsomt til stede. En tredjedel av elevene som begynner i videregående skole, slutter før de er ferdige, og frafallet er størst i yrkesrettede fag.

I Østfold jobbes det med flere tiltak. Tilpasset opplæring, leksehjelp, utvidet tilbud om teoretisk opplæring og sosialkonsulenter knyttet til skolene er noe. I tillegg kommer kanskje nå produksjonsskolen.

Alt dette er veldig bra og viser idérikdom og vilje til initiativ.

Vi kan likevel ikke fri oss fra at dette samtidig er en slags fallitterklæring for den yrkesrettede utdanningen. I sin tid var nettopp det som nå lanseres som en forsøksordning, noe av grunntanken da yrkesrettet utdanning ble en del av et videregående skoleverk.

Basert på yrkesopplæringen skulle elevene tilføres så mye teoretisk kunnskap at det ga studiekompetanse. Slik har det tydeligvis ikke blitt. I alle fall ikke godt nok.

Alle forsøksordninger er bra, men med mindre man lærer noe av dem, som også kan tas i bruk i det ordinære skoleopplegget, blir effekten av dem relativt liten.

Uten at vi har veldig konkrete forslag til hva som bør gjøres, er det liten tvil om at man må gå mer fundamentalt til verks. Hvorfor har ikke den yrkesrettede utdanningen blitt slik man hadde intensjoner om? Hvorfor er ikke skolen blitt mer interessant for flere?

Noen forsøk kan sikkert peke på nye muligheter. Men i så fall viser de at det største problemet kanskje er mangel på fleksibilitet og mulighet til å foreta tilpasninger i den daglige undervisningen. Og hvorfor er ikke denne fleksibiliteten til stede i stor nok grad?

Ressurser og lærernes kompetanse er trolig to av de viktigste svarene på det.