Eiendomsskatt er politisk omstridt og langt fra populært hos folk flest. Slik skattesystemet er, har vi likevel forståelse for at kommuner som Sarpsborg bruker det virkemidlet for å sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av de kommunale tjenestene.

Det er imidlertid viktig at man finner måter for taksering og et nivå på skatten, som oppfattes så rettferdig som mulig. I tillegg til tidligere eksempler når det gjelder hytter, viser de siste eksemplene fra Oskars gate som SA kunne fortelle om i går, at omleggingen av eiendomsskatten preges for mye av vilkårlighet.

Vi skjønner behovet for å foreta en forenkling av arbeidet med å taksere eiendommene. Hvis ikke vil man fort bruke like mye penger på det som man får inn i eiendomsskatt. Likevel tyder utslagene det har gitt for en del hytteeiere, på at grunnarbeidet ikke har vært godt nok.

I tillegg er det ikke lett å finne forklaring på forskjellene mellom leiligheter i samme hus i Oskars gate som har oppstått etter klage fra en eier. Når dette påpekes muntlig, ser det ikke ut som kommunen prioriterer å følge opp skjevhetene. Det er underlig.

Nå har man fått et system hvor de som klager blir hørt, mens de som ikke gjør det muligens betaler for mye for tilsvarende eiendom.

Når kommunen blir klar over at slike skjevheter oppstår og får muntlige henvendelser om dem, bør man ha oppfølgingsrutiner for det.

Dette bør prioriteres høyere enn det kommunen gir signaler om. Man kan ikke holde på å rette opp skjevheter i ti år til neste taksering skal foretas. I så fall bringes eiendomsskatten enda mer i vanry.