Argumentasjonen er todelt:

– Sarpsborg er en del av Norge og en del av verden. I ren solidaritet vil vi derfor ta imot vår andel i forhold til befolkningstallet. Det tilsvarer 1 prosent, eller 50 flyktninger, sier rådgiver i Sarpsborg kommune, Flemming Johnsen, og gir grunn nummer to samtidig:

– Hvis alle kommuner sier nei til å ta imot, er det stor sjanse for at vi får en ny bosettingsordning der fylkesmannen bestemmer hvor mange vi skal ta imot. Da mister vi autonomien vår, advarer Johnsen.

Høy innvandrertetthet

Bare 13 av landets 429 kommuner har en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land enn Sarpsborg. Totalt er 13,4 prosent av byens befolkning innvandrere. 9,2 prosent er ikke-vestlige.

– Kombinert med levekårssituasjonen i Sarpsborg og det pressede boligmarkedet, kunne vi ha argumentert for å ta imot null. Men det mener vi altså ikke vil være klokt, sier Johnsen.

Han viser til at Sarpsborg ifølge statistikkene er en populær kommune å flytte til for flyktninger som har bodd i Norge noen år og som står fritt til å flytte hvor de vil. Det gjelder spesielt mennesker fra land som allerede er representert i Sarpsborg. For dem blir det lettere å opparbeide seg et nettverk når de bor i nærheten av sine landsmenn.

30 i fjor

Sarpsborg kommune ønsker å få ned andelen tilflyttere, såkalt sekundærbosatte.

– Den beste måten å gjøre det på er å ta imot dem som ønsker seg til Sarpsborg ved første bosetting, sier Johnsen.

– De som ønsker seg hit, men ikke får lov til å komme hit umiddelbart, vil uansett flytte hit senere. Hvis vi bosetter dem med en gang, får vi tilskudd fra staten til å drive integreringsarbeid de fem første årene de bor her. Sier vi nei til å bosette dem nå, sier vi i praksis også nei til flere millioner kroner årlig i statlig tilskudd, legger han til.

– Samtidig er det en svært dårlig løsning for de familiene som er involvert, og det gir en dårligere mulighet for oss til å påvirke integreringsarbeidet.

I fjor vedtok bystyret å ta imot 30 nye flyktninger. Årsaken til å ta imot færre var at politikerne ønsket en gjennomgang av det såkalte introduksjonsprogrammet, som skal sette flyktningene inn i norsk språk og samfunnsliv.

Årets sak diskuteres i plan- og økonomiutvalget torsdag, før den avgjøres endelig i bystyret 16. februar.

• DEBATT: Er dette et godt forslag?

Les mer om denne saken i e-avisen eller papirutgaven av SA tirsdag 31. januar.