Etter demonstrasjonen utenfor rådhuset torsdag er folkeaksjonen mot bompenger i gang i Sarpsborg. Til tross for en beskjeden start lover initiativtakerne at de skal bli svært synlige framover. Nå skal det mobiliseres. Selv om vi med visse forbehold ikke deler aksjonens standpunkt, er det all grunn til å hilse et slikt engasjement velkommen.

Folk bør være opptatte av og aktive i utformingen av politikken for byen vår. Det er også mulig at denne aksjonen kan bli en egen liste ved kommunevalget i 2011. Trolig skjer det hvis et flertall av de politiske partiene i Sarpsborg klargjør at de er for bompenger før selve valget. Det har de lovet å gjøre.

Dermed vil en bompengeliste bety at motstanderne har tapt første runde, og det er forståelig at de da vil forsøke å ta hjem seieren ved neste og muligens siste runde. Særlig siden det slett ikke er sikkert at mange nok av bompengeskeptikerne vil være bekvemme med å bli nødt til å vise motstanden sin ved å stemme på Fremskrittspartiet eller Pensjonistpartiet. Da vil de få med seg en politikk på andre områder som Sarpsborgs velgere hittil har vist at de ikke ønsker.

Å stille liste byr imidlertid på større utfordringer for initiativtakerne til folkeaksjonen enn bare å slåss mot bompenger. Når det spørsmålet er avklart, som kan skje raskt etter valget, skal det i flere år tas standpunkt i mange andre saker. Hva kan velgerne vente seg av dem da? Det har de krav på å få vite før de går til stemmeurnene.

En del av sakene vil knytte seg til konsekvensene av at de eventuelt klarer å bidra til et bystyre som sier nei til bompenger. Hvordan vil de sørge for ny firefelts Sarpsbru, for representasjon i Sarpsborg bystyre gir ikke innflytelse på Stortinget? Eller synes de dagens løsning er grei nok? Hvordan vil de styrke kollektivtrafikken, eller synes de ikke det er nødvendig? Hva med bygging av gang- og sykkelstier? Hvordan skal de bygges ut og på bekostning av hvilke andre kommunale oppgaver? Eller er nettet av slike veger greit nok som det er?

Så kan man ta for seg andre områder i tur og orden. Hvilke prioriteringer vil de gjøre i helsesektoren og eldreomsorgen? Vil de være for konkurranseutsetting og privatisering? Hvor mange sykehjemsplasser bør bygges? Hva med skolesektoren? Hvilken skolepolitikk vil de føre?

Med andre ord har velgerne krav på å få vite hvordan de vil styre kommunen helhetlig, hvis de ber om tillit fra dem.