Det brukes mer veisalt i Norge enn noen gang, til tross for de uheldige konsekvenser det har. Foto: Terje Pedersen, ANB

Flere kritiske til veisalting

Det brukes mer veisalt i Norge enn noen gang, til tross for de uheldige konsekvenser det har.
Publisert 22.09.2012 kl 15:55 Oppdatert 22.09.2012 kl 16:27

Tips en venn på e-post:

www.sa.no Se alle biler



Flere og flere kommuner ønsker å redusere eller avskaffe veisalting.

– Vi har registrert at vi bruker flere tonn salt i dag enn det vi gjorde før, forteller sjefingeniør i Statens vegvesen, Tor-Sverre Thomassen.

Han sier det er flere grunner til dette: Trafikken vokser stadig, dermed øker også omfanget av det veinettet som saltes.

– Vi salter flere veier om høsten og våren i det vi kaller overgangsperiodene med temperaturer rundt 0 grader. Været har endret seg slik at slike værforhold opptrer flere ganger i løpet av en vinter, forklarer han.

I uken som gikk våknet flere bileiere til bilruter som måtte skrapes for is. Også føret blir glattere i tiden som kommer, og om ikke lenge må vinterdekkene på. Med vinterføret kommer også veisaltingen - men flere er kritiske til denne metoden når det er snakk om å trygge norske veier.

– Jeg tror det hadde vært færre dødsulykker dersom veisalting ikke hadde blitt brukt, sier sivilingeniør og teknisk konsulent i Stopp veisaltingen, Lars-Erik Bønå.

Han er en av kritikerne som mener at veisalt bare burde brukes i svært få tilfeller, fordi det gjør mer skade enn det forebygger ulykker.

– Det viktigste er å holde veien tørr. Alle vet jo at våt vei er en risikofaktor, og med salt holdes veien våt. En annen faktor er at folk tror de kjører på bar vei når det har blitt saltet, men i virkeligheten kan det være is i veibanen. Og når man tror føret er bedre, går farten opp, forklarer han.

Bruker ressurser

Nils-Erik Bogsrud, avdelingsdirektør i veiavdeling Akershus i Statens vegvesen, forteller at han har registrert at mange kommuner og fylkeskommuner har begynt å interessere seg for om de skal redusere eller avskaffe veisalting. Etter det han kjenner til er det først og fremst på grunn av påvirkningen veisalting har på miljøet.

– Akershus fylkeskommune har fattet vedtak om å redusere saltingen mest mulig. Ski kommune har fattet vedtak om i hovedsak å slutte med salting av kommunale veier. Jeg vet at flere fylkeskommuner, blant dem Buskerud og Hedmark, har bedt om kopi av våre utredninger. Men det er helt sikkert mange flere som nå er opptatt av disse spørsmålene, forteller han.

Også Statens vegvesen har brukt mye ressurser i de senere årene for å kunne redusere saltingen uten at dette går ut over trafikksikkerhet eller framkommelighet.

Bogsrud mener likevel at de sikkerhetsmessige fordelene i de fleste tilfeller oppveier de miljømessige ulempene.

– Så godt som alle forskningsrapporter konkluderer med at riktig bruk av salt gir bedre trafikksikkerhet. Men det er litt uenighet om hvor stor denne reduksjonen er. Påstanden om at salting gir flere ulykker er ikke dokumentert, understreker avdelingsdirektøren.

Tror det skal bli billigere

Veisalting har som kjent andre uheldige konsekvenser enn på miljøet - det dannes lettere rust på biler og veikonstruksjoner. Lars-Erik Bønå i Stopp veisaltingen mener det er økonomiske motiver som ligger bak den utbredte bruken av veisalt.

– Man lever i troen på at det skal bli billigere fordi man må brøyte mindre, men det slår i virkeligheten tilbake på flere måter. Man må bruke penger på vedlikehold om sommeren, og bilene ødelegges jo også av saltet, sier sivilingeniøren.

Tor-Sverre Thomassen, sjefingeniør i Statens vegvesen, bekrefter at salt kan bli benyttet til å smelte snøen i stedet for å brøyte eller kjøre ned snøen.

– Men dette er ikke veivesenets policy og noe vi ønsker å unngå. Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold fra 2003 har ført til at det er kommet inn flere nye og uerfarne entreprenører og dette kan også ha bidratt til mer uønsket salting. Det er nå satt i gang omfattende opplæring av driftsledere og saltbilsjåfører for å bedre kompetansen, lover Thomassen. (ANB-NTB)