Gå til sidens hovedinnhold

Amfetamin: Tysklands hemmelige våpen da Østfold ble tatt i 1940

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 9. april 1940 ble Norge invadert av tyske styrker. Forskning viser at amfetamin ble brukt av fienden for å øke intensiteten og gjøre kampene kortvarige. Det gjelder også i Østfold.

Østfold ble raskt okkupert i april 1940. Halden ble okkupert alt 13. april i 1940. Det var harde kamphandlinger i Indre Østfold ved Fossumbru, ved Høytorp fort og ved Greåker fort. Intensiteten ved de tyske angrepene var stor og soldatene angrep tilsynelatende uten noen form for pauser. Amfetamin ble det hemmelige våpenet viser vår forskning.

Det hemmelige nazistiske våpen under invasjonene og okkupasjonene i 1939 og 1940 var en pille som holdt soldatene våkne i flere døgn i strekk. Invasjonen av Norge, den 9. april 1940, ble gjennomført av soldater som holdt seg våken med amfetaminpiller som gikk under merkenavnet Pervitin.

I perioden fra april til juli 1940 bestilte de tyske styrkene 35 millioner Pervitin-piller fra Temmler farmasøytiske industrier i Berlin. Dagsproduksjonen var på rundt 833.000 piller.

Pillene gjorde det mulig med sammenhengende operasjoner, uten søvn og pauser, over flere dager med et intenst tempo.

Amfetamin ble sett på som et vidundermiddel for å holde seg våken og klare store belastninger

Under angrepet på Belgia, Nederland og Frankrike var de allierte både tall- og utstyrsmessig overlegne, men de klarte ikke å stå imot det tyske angrepet. De tyske soldatene fikk gjennombruddet ved hjelp av medikamentet, men bivirkningene var alvorlige. Kroppen tålte simpelthen ikke å holde det gående i flere døgn uten pauser. En av dem var dobbeltsyn, som førte til markant svekket presisjon i ildgiving, en annen hallusinering og for noen fullstendig fysisk kollaps og i noen tilfelle død.

Kampene i Østfold var så kortvarige at bivirkningene ved amfetaminbruken ikke begrenset de tyske soldatene. Resten av krigen fortsatte tyske soldater å bruke amfetamin. Det viste seg vanskelig å slutte med bruken og mange utviklet også avhengighet.

Det er mange eksempler på at soldater og politifolk holdt seg våkne ved bruk av Pervitin. Tysk sikkerhetspoliti, Gestapo og deres norske medhjelpere hadde også en utstrakt bruk av middelet og vi vet at det også påvirket brutaliteten under avhør av nordmenn som ble arrestert.

Bruken av amfetamin var imidlertid ikke kun begrenset til soldaster og politifolk. Også sivile som måtte yte en innsats som gikk utover søvn brukte amfetamin. Rett over grensen i Sverige ble amfetamin brukt både av svenske militære, av sivile i rustningsindustrien og ikke minst av dem som jobbet med transport enten den var til lands eller på sjøen.

Amfetamin ble sett på som et vidundermiddel for å holde seg våken og klare store belastninger. Sverige etablerte en omfattende bruk av amfetamin som også gjorde at svenskene fikk større amfetamin problemer enn andre land i årene etter krigen. Da var for lengst middelet blitt forbudt, men produksjonen fortsatte i illegale laboratorier som leverte til misbrukere.

Et annet eksempel var Finland der mange langrennsløpere brukte amfetamin under krigen for å klare lange skipatruljer bak fiendens linjer. Bruken fortsatte i finske idrettsmiljøer etter krigen og det er god grunn til å hevde at det ble utviklet en dopingkultur som viste seg svært vanskelig å bryte.

Under landssvikoppgjøret kom det opp saker mot torturister som hadde vært påvirket under avhør. En av dem var Ole Wehus som fikk dødsstraff for tortur, mishandling og delaktighet i drap på arresterte nordmenn. Sørlendingen Wehus ble betraktet som en av krigens verste bødler, for mange i samme kategori som Rinnan banden i Trøndelag. Det siste sier ikke så lite. Brutaliteten fra deler av det norske nazistiske miljøet fikk til og med ledende politikere i Berlin til å reagere.

Det var først etter at den tyske forfatteren Norman Ohler skrev om bruken av medikamenter under den andre verdenskrig i 2015 man for alvor fikk en debatt om bruk av amfetamin under annen verdenskrig.

Vi har brukt erfaringene fra Ohler og skrevet boka «Doping-avhengighet, forfengelighet og ytelse» nettopp utkommet på forlaget Cappelen Damm i Oslo. Boka har en bred tilnærming med vekt på doping i ulike miljøer og områder av samfunnet, herunder innen idretten og kroppsbyggermiljøer, i arbeidslivet, blant studenter og i ungdomsmiljøer.

Krigføring og bruk av doping er bare en del av at større bilde vi tar opp i boka. Doping var, er og vil bli et viktig tema. Vi har bare gitt et riss av fenomenet ved å skrive boka.

Kommentarer til denne saken