Norsk politi Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Politiet er en av de høyest prioriterte etatene etter syv år med borgerlig regjering. Det er ingen etat som har hatt større vekst i antall ansatte enn det politiet har hatt.
Det er derfor ganske forstemmende å lese Arbeiderpartiets Lene Vågslids påstander om at politiet nedprioriteres. Dette stemmer rett og slett ikke.
Det er en grunn til at regjeringen har satset kraftig på beredskap generelt og politiet spesielt. Evalueringene etter terrorangrepet 22. juli viste at det var behov for å styrke politiet.
Påstanden om at politiet ikke har blitt prioritert faller på sin egen urimelighet, og la meg gi noen enkle eksempler: Politiet har blitt tilført 4,4 milliarder kroner ekstra de siste årene, mot 2,9 milliarder da de rødgrønne styrte. Vi har fulgt opp alle anbefalingene i Gjørv-kommisjonen og vi har gjennomført en politireform etter anbefalingene fra Politianalysen. Vi har ansatt 2.800 flere i Politi- og lensmannsetaten, hvor 1.500 er operative polititjenestefolk. Vi har bygd nytt beredskapssenter hvor politiet skal øve og trene. Vi har kjøpt nytt teknisk utstyr og nye biler i alle politidistrikt. Vi har utvidet beredskapstroppen, ryddet opp i utdaterte IT-systemer og gjort nødnettet landsdekkende. Vi har bygd opp sterkere fagmiljøer og etablert politiråd ute i kommunene - og vi vil nå målet om to politifolk per tusen innbyggere i løpet av 2020.
Dette er bare noe av det som har skjedd i politietaten de siste årene. En stor og viktig reform er snart gjennomført fordi Politiet ikke var høyt nok prioritert under den rødgrønne regjeringen.
Kvaliteten på arbeidet som gjøres i politietaten er hevet. Innbyggerundersøkelsen konkluderer med at folk føler seg trygge, tilliten til norsk politi er høy, og kravet til responstid viser også at Politiet er nær ved å innfri kravene i alle kategorier.
Det er tydelig at Arbeiderpartiet er opptatt av å tette lekkasjen til Senterpartiet. Det beste eksemplet på det var at de støttet politireformen, men snudde når de mistet velgere til Senterpartiet. At et ansvarlig styringsparti opptrer så uforutsigbart er synd for en politietat som nå trenger ro og forutsigbarhet.
Hvis det er slik at Ap er uenig i regjeringens prioriteringer og satsinger i politietaten, får de heller begynne å snakke om hva de selv ønsker å gjøre, heller enn å stjele Senterpartiets klær.