I en tid med økende konflikter rundt utbygging av vindkraft, må det legges bedre til rette for modernisering av vannkraftverkene våre. Aller først trenger vi en skattereform.

Norge har 1600 vannkraftverk, fra Agder i sør til Finnmark i nord. Vannkraften står for 95 prosent av kraftproduksjonen vår, og sørger for at vårt stadig mer digitale og strømkrevende samfunn fungerer døgnet rundt. Like viktig er at vannkraften har skapt titusenvis av arbeidsplasser i industrien og fornybarnæringen over hele landet – og bidrar med mange titall milliarder til fellesskapet årlig.

I årene som kommer vil vi trenge mer fornybar energi både for å kutte klimagassutslipp og legge til rette for nye datasentre og industriarbeidsplasser. Ifølge DNV GL kan Norge erstatte nær all fossil energibruk med fornybar energi, ved et økt strømforbruk i 2040 på 30-35 TWh (milliarder kilowattimer). Det er drøyt 20 prosent mer enn vi bruker i dag. Hvordan skal Norge klare å levere denne strømmen mest mulig miljøvennlig, og uten at strømprisene går i taket?

Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser, og en hel del prosjekter er allerede under utbygging. Noe som imidlertid har fått lite oppmerksomhet i Norge, er muligheten for å utvide produksjonen i våre eksisterende vannkraftverk. Noe utvidelse kan gjøres med minimale miljøkonsekvenser, andre prosjekter vil kreve større inngrep, som at man henter vann fra andre vassdrag.

 

Dagens skattesystem er det viktigste hinderet for å hente ut et større potensial av vannkraften. Ingen andre næringer skattlegges hardere enn vannkraft i Norge. Mens svenske myndigheter har avskaffet særskatten på vannkraft, har den norske regjeringen skjerpet skatten de siste årene. Skattesystemet svekker ikke bare muligheten for å utvide kraftverkene. Det gjør det vanskelig nok å opprettholde dagens produksjon – ettersom halvparten av kraftverkene har rundet 50 år og trenger omfattende modernisering.

Det ligger mange gode prosjekter og støver ned hos kraftprodusentene i påvente av et mer investeringsvennlig skattesystem. Kraftverkene Mørkedøla og Gravdalen i Sogn og Fjordane, Rafoss i Vest-Agder og Sauland i Telemark har alle det til felles at de er lønnsomme å bygge før skatt. Men slik skattesystemet er innrettet i dag, gis det ikke fradrag for lånekostnader i grunnrenteskatten – bare et svært beskjedent skjermingsfradrag. Dermed vil ingen av de nevnte prosjektene være lønnsomme for utbyggerne – og de blir liggende i skuffen inntil videre.

 

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere nettopp beskatningen av vannkraft og levere sin rapport i oktober. Vårt viktigste budskap til utvalget er at grunnrenteskatten må reformeres, slik at den beskatter såkalt "superprofitt" og ikke normal avkastning. Det kan enklest løses ved å øke skjermingsfradraget i grunnrenteskatten. Videre bør skattesystemet gjøres teknologinøytralt, slik at det ikke favoriserer bestemte typer fornybar energi.

I dag dreies investeringene fra vannkraft over mot vindkraft, og fra Norge over til Sverige. Kraftverk kan som kjent ikke flyttes, og er sånn sett ideelle skatteobjekter for staten. Men kapital kan flyttes, og investeringer legges til andre land. Det er ikke ideelt verken for staten eller industrien i Norge.

Norge har rike fornybarressurser, og både vi og Europa trenger mer fornybar energi i årene som kommer. Da må vi velge de fornybare energikildene som gir mest strøm for pengene – og med lavest mulig miljøkonsekvenser for samfunnet. Ved å la ulike teknologier konkurrere med likere skattevilkår enn i dag, blir de beste og rimeligste fornybarprosjektene bygget ut. Da kan vi hente mer kraft ut av de vannkraftverkene som allerede er bygget – hvor naturinngrepet allerede er gjort.