For seks år siden flyttet Ashti Azrafshan (30) til Sarpsborg. På den tiden har hun rukket å etablere en skjønnhetsklinikk i sentrum - og holde kurs slik at flyktning- og innvandrerkvinner som sliter med å integrere seg i samfunnet kan komme seg i jobb.

– Noen av de som har gått på kurs hos meg har bodd i Norge en stund og lært seg det mest grunnleggende av språk, men ikke klart å finne seg en jobb. Mange av dem oppdager så at dette med vipper og skjønnhet kan være en fin jobb ved siden av studier, norskopplæring eller lignende, forklarer den arbeidsomme 30-åringen til Sarpsborg Arbeiderblad.

Hun forteller videre at flere av kvinnene som har gått på kurs hos henne har startet enten egne salonger, eller tar imot kunder hjemmefra.

– I tillegg til at de har fått kursing i hvordan de kan sette på vipper, har de også fått en mulighet til å bli integrert i samfunnet. De får egne kunder, noe som igjen leder til at man prater språket mer - og da er det også enklere å komme seg ut i samfunnet, sier Ashti.

Jobb er alfa omega

Sarpsborg Arbeiderblad har den siste tiden skrevet en rekke artikler om at sekundærflyktning-situasjonen i Sarpsborg er kritisk. Etter å ha bodd sine obligatoriske fem år i utkantkommuner over hele landet, kommer mange til Sarpsborg. Men da er det slutt på den statlige tilskuddsordningen, og kommunen får ingen midler for å hjelpe.

Problemet er at det, ifølge kommunen, er få som kommer seg i jobb, og at de ofte krever mye ressurser av de kommunale tjenestene, noe som koster kommunekassa dyrt.

Ashti er helt klar på at det er alfa omega at man kommer seg i jobb og blir en del av samfunnet, dersom integreringen skal være vellykket.

– Dette er en bransje mange kvinner vender seg mot, og da kanskje særlig innvandrerkvinner. Det kan muligens føles litt enklere å starte her, i stedet for for eksempel en butikk hvor man ofte må prate litt mer. Under en behandling prater man litt mindre, men får samtidig muligheten til å komme inn i samfunnet og lære norsk, sier hun og tilføyer:

– Ved å bli en del av samfunnet og lære gjennom å jobbe innenfor for eksempel skjønnhet, kommer man fort inn i den daglige praten og kan få mye kunnskap gjennom det, fremfor å sitte og lese i en bok uten å bruke språket aktivt.

Er selv flyktning

Ashti er selv flyktning og kom som femåring til Sverige sammen med foreldrene og tre brødre.

– Pappa fikk jobb ganske raskt, mens mamma studerte. Pappa tok rollen med å forsørge familien ved å jobbe, slik at mamma fikk muligheten til å studere. I dag jobber begge to og er godt integrert i samfunnet. Jeg har selv sett hvor viktig det er å jobbe for å bli en del av samfunnet, sier hun.

Hun påpeker at de aller fleste ønsker seg en jobb å gå til, slik at de på den måten får delta aktivt i lokalsamfunnet.

– Jeg husker ikke så mye fra da jeg var liten, men jeg har en medfølelse med de som kommer hit som flyktninger.

At mange ønsker å få innpass i samfunnet gjennom å gå på kurs hos henne eller andre tilbydere av skjønnhetskurs, tror hun kan være en fornuftig løsning for mange.

– Når man jobber med skjønnhet og vipper må man kunne teorien og den hygieniske delen, men i bunn og grunn handler det om fingrene. Det handler om fingerarbeid og ikke det å måtte lese bøker og sitte foran en datamaskin og jobbe, og det gjør nok at mange føler at det er litt mer overkommelig. Mange kommer fra land hvor de ikke har hatt mulighet til å studere eller utdanne seg, og da er denne retningen en fin vei for å komme seg inn i arbeidslivet, sier hun.

Forskjell mellom Norge og Sverige

Selv synes hun det er forskjeller mellom Norge og Sverige, og mener sistnevnte har tilbud som ikke finnes i Norge.

- Av det jeg har sett i Norge er ikke tilbudene det samme som i Sverige på noen områder for innvandrere. I Sverige finnes det blant annet sirkler og andre tilbud, som kunne vært fornuftig å ta i bruk også i Norge.

Det har vært god respons. Men det er private kurs som koster penger, så det er mange som ikke har råd som ønsker å delta.

Ashti Azrafshan, om kursene hun holder

Siden 30-åringen kom til Sarpsborg for seks år siden, har hun rukket å utvikle og fornye salongen flere ganger. Per dags dato er hun også i et utdanningsløp for å utvikle konseptet videre igjen.

– Det har tatt lang tid å bygge opp dette, men når man tenker utvikling hele tiden, så kommer man stadig videre. Jeg har satt meg mål og er nå i et utdanningsløp for å utvikle konseptet mitt videre og etablere neste mål.

Veganske produkter

Samtidig har 30-åringen også satset på å utvikle egne produkter - og har der tatt et helt bevisst miljøvalg.

– Jeg har laget min helt egen lashlift- kolleksjon, hvor alt er resirkulerbart. Det er kun brukt veganske produkter, så alt er helt vegansk – i tillegg er boksene laget av papir, så alt kan resirkuleres. Det var veldig viktig for meg, forteller hun.

Ashti var i Kina da hun var yngre og gikk kurs i alternativ medisin. Der fikk hun gode kontakter som hun igjen tok kontakt med da hun skulle produsere sine egne produkter.

På den måten kom hun i samtale med ulike fabrikker som kunne bistå i arbeidet.

– Nå er Kina, Sør-Korea og Italia leverandører til det som brukes i produktene mine, sier hun.

På Instagram har hun i dag nærmere 6.000 følgere.

- Jeg startet med null for seks år siden, sier hun.

Som for så mange andre, har koronaperioden også vært tøff for 30-åringen. Hun håper nå på mer normale tider, slik at kursing og behandlinger kan foregå som normalt.

– Det har gått litt opp og ned. Spesielt under koronatiden har det vært litt vanskelig, men det tror jeg de fleste bedrifter har kjent på. Jeg er fornøyd så langt, men jeg satser selvsagt høyere, sier hun om egen bedrift.

På kursene Ashti har holdt, har kvinner fra hele landet – og til og med noen fra Sverige – deltatt.

– Det har vært god respons. Men det er private kurs som koster penger, så det er mange som ikke har råd som ønsker å delta. Så jeg håper Nav også kan være behjelpelige med støtte til dem som vil ut i jobb, men ikke har anledning til å betale selv.

Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg

Stortingsrepresentant om frykten for økonomisk ruin: – Sarpsborg får en stor belastning gjennom dagens ordning

Rasha (30): – Hvis du vil ha jobb, så får du det til

Fysioterapeutene Antonia og Gina fortviler over nærmere 200 på ventelista: – Folk står på trappa vår og gråter

Svarer på ordførerens bekymring for økonomisk ruin: – Vil øke kommunenes inntekter med 4,5 milliarder kroner

Ber om krisemøte med kommunalministeren: – Frykten for økonomisk kollaps har bare blitt større

Fembarnsfamilien ble overrasket av Sarpsborg 08

– Sekundærflyktninger bør heller ses på som en ressurs, ikke en økonomisk byrde

Har hatt krisemøte med kommunaldepartementet: – Vi har delt våre bekymringer

Disse tallene bekymrer: Sekundærtilflyttede flyktninger får Nav-hjelp for 25.600 kroner mer enn gjennomsnittmottakeren

Ordføreren mistet nattesøvnen av bekymring: – I 2023 har vi 40 millioner kroner i økte kostnader som ikke er dekket opp

Kommunedirektøren om utfordringene med sekundærtilflytting: - Det er bekymringsfullt