Bedriftene bidrar med kompetansebygging

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svarene fra bedriftene i undersøkelsen NHOs kompetansebarometer kan tyde på at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. Bedriftene har klare forventninger til at skoler, universiteter, høyskoler og fagskoler kan levere den kompetansen som etterspørres.

Hvilke fag og utdanninger som tilbys, må være tilpasset kompetansebehovene i norsk arbeidsliv. Vi er avhengig av et tettere samspill mellom utdanningssystem og bedrifter for å avstemme behov.

Utflyttet sarping Helge Sten Thorbjørnsen er i likhet med meg opptatt av yrkesfag og jobbskaping. I sitt innlegg i SA 15. april er han kritisk til NHOs kompetansebarometer og bedriftenes meldte kompetansebehov. NHOs kompetansebarometer er en årlig kartlegging av bedriftenes kompetansebehov. Undersøkelsen utføres av NIFU på vegne av NHO. Der spørres NHOs medlemsbedrifter om hva som vil være deres fremtidige kompetansebehov. I årets undersøkelse, som ble utført under koronakrisen, har 5.547 bedrifter svart om sitt nåværende kompetansebehov.

Undersøkelsen viser at seks av ti bedrifter oppgir at de ikke får tak i den kompetansen de har behov for. Dette tallet har vært nokså stabilt de sju årene vi har foretatt denne undersøkelsen. Thorbjørnsen stiller derfor spørsmål om troverdigheten til undersøkelsen.

Koronakrisen har truffet bedriftene ulikt. At bedriftene melder om en etterspørsel etter kompetanse omtrent på samme nivå som tidligere år kan kanskje virke overraskende da samfunnet i perioder har vært mer eller mindre nedstengt som en følge av pandemien. En mulig forklaring kan være at store omstillinger i nedgangstider krever høyere eller annen kompetanse i bedriften. Det er her verdt å merke seg at bedriftene også melder at de nå hever kompetansen blant det eksisterende personalet. Behov for økt kompetanse er derfor ikke ensbetydende med behov for flere ansatte.

Bedriftene har et hovedansvar for å skaffe læreplasser, skriver Thorbjørnsen. Og, ja - det er de private bedriftene som i størst grad bidrar med læreplasser til norsk ungdom som skal ta fagbrev. Sju av ti NHO-bedrifter i vår region er lærebedrifter. Hele sju av ti lærebedrifter finner du i privat sektor. Kommunene og staten ligger langt etter bedriftene når det gjelder opplæring som fører fram til fagbrev. Mange bransjer - som byggebransjen - gir ungdom læreplassgaranti dersom de har karakteren tre eller bedre og lite fravær.

NHO har også jobbet aktivt for å få økt tilskuddet til lærebedriftene. NHO har jobbet for at det å ha lærlinger skal telle ved offentlige anbud, vi har jobbet for å få modernisert utstyrsparken ved lærestedene og vi har jobbet for å få mer relevante læreplaner i fagene, for å nevne noe.

Thorbjørnsen vet lite om på hva bedriftene gjør for å gjøre seg attraktive for norsk ungdom. Det gjøres mye! Store og svært attraktive arbeidsplasser som Veidekke har kampanjer som «Til alle dere som elsker å bygge - fortsett med det». NCC har i mer enn ti år arrangert Barnas byggeskole i Oslo. Å delta på utdanningsmesser, selv om de er digitale nå under korona, er selvsagt for mange av våre bedrifter.

Folk med fagkunnskap har bygd landet vårt, byen vår og samfunnet vi lever i. Husene, veiene og tunnelene hadde ikke stått der uten at hundrevis av hender bygde dette.

Ett av NHOs viktigste mål er å sørge for at vi utdanner relevant kompetanse av høy kvalitet gjennom et godt samspill mellom skolene, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet.