Som Sarpsborg Arbeiderblad har skrevet den siste tiden, frykter ordfører Sindre Martinsen-Evje og andre kommunetopper at Sarpsborg står på randen til økonomisk ruin. De har derfor hastverk med å få til et krisemøte med Kommunal- og moderniseringsminister Bjørn Arild Gram for å lufte sine bekymringer.
– Frykten vår for økonomiske kollaps har ikke blitt mindre den siste tiden, den har bare vokst, sier ordføreren alvorlig til SA.
Han mener et møte med ministeren må på plass så fort som mulig – før problemene eskalerer ytterligere.
En kommune kan ikke slås konkurs, men kan falle innunder statlig administrasjon og havne på den fryktede Robek-listen. Det vil ordføreren unngå.
Robek-listen er statens egen oversikt over kommuner som har så dårlig økonomistyring at de ikke får ta opp lån, vedta budsjett eller inngå langsiktige leieavtaler uten at staten, via Statsforvalteren, har godkjent det.
– Hvis vi skal beholde vår egen økonomiske styring, er vi avhengige av at staten reviderer kommunenes inntektssystem og retter opp i de skjevhetene som nå finnes, og at de fullfinansierer reformene de vedtar på Stortinget, utdyper Martinsen-Evje.
Får økte utgifter
Tirsdag skrev SA at dagens regjering vil gi kommunene gode rammer og en forutsigbar økonomi, og at de derfor foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 4,5 milliarder kroner. Det er likevel langt fra nok, ifølge Sarpsborgs ordfører.
– De tallene man operer med sentralt stemmer ikke med virkeligheten når vi bryter det ned på kommunalt nivå hos oss. Inntektene øker ikke like raskt som utgiftene, og vi er allerede en kommune som sliter med høye utgifter, sier han.
Videre har Stortinget bedt regjeringen legge fram forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd fra 1. september skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.
Da vil kommunen bli kompensert i rammetilskuddet med om lag 2,7 millioner kroner i 2022 og 7,5 millioner kroner i 2023, men dette vil likevel medføre en negativ konsekvens i budsjettet på om lag 10 millioner kroner samlet.
– I tillegg kommer barnevernsreformen som ikke finansiert av staten. I 2022 har vi noe sparepenger og penger i fond å gå på, men fra 2023 vil vi slite med å økte barnevern- og Nav-utgifter på 40 millioner kroner.
En alvorlig situasjon
Han legger ikke skjul på at situasjonen nå er svært alvorlig.
– De økte barnevern- og Nav-utgiftene kommer da i tillegg til at vi allerede har høy tilflytting av sekundærflyktninger til kommunen, som også er en stor utgift for oss, sier han.
– Kommunens budsjett er på 3,8 milliarder kroner. Hvordan kan 40 millioner ekstra i utgifter, som jo er en relativt liten sum i forhold til budsjettet, gjøre at dere frykter økonomisk kollaps?
– Det er fordi de 40 millionene kommer i tillegg til det vi har varslet om økonomiske utfordringer vedrørende den høye sekundærtilflyttingen. Hvis vi ikke får kostnadene til dette dekket, vil det gå utover våre lovpålagte tjenester som er rettigheter våre innbyggere skal ha. En dramatisk økning i utgifter og uten tilsvarende økning i inntekter er ikke bærekraftig, og det er derfor kommunen nå må varsle, sier Martinsen-Evje.
Har avtalt møte med IMDi
Kommunen har allerede fått et møte med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet på plass, og skal diskutere problemene med dem på nyåret. At kommuner kun får tilskudd fra direktoratet de fem første årene en flyktning er bosatt i Norge, er blant tingene kommunen ønsker å diskutere.
– Det kan hende den perioden på fem år skulle strukket seg til åtte, ti eller tolv år, og at man ikke er fullintegrert etter fem år. Det kan hende at hele tilskuddssystemet fra IMDi i utgangspunktet er feil lagt opp ved at man får tilskudd for fem år, og så får man plutselig ingenting, sier kommuneøkonom Bård Andersen.
Både Andersen og Martinsen-Evje mener også at utvalget som skal levere sin utredning for revideringen av kommunenes inntektssystem, må ta med i betraktningen at ikke alle kommuner koster det samme å drifte.
– Vi må faktisk bli kompensert for at vi er dyrere å drive, og da må de legge opp til at vi får mer enn 15.900 kroner per flyktning. Vi ser at dette er en så stor kostnadsdriver hos oss som også slår hardt ut fordi vi har en så stor andel av denne gruppa, og det gjør at vi merker det veldig fort og veldig hardt. I andre kommuner som er mer gjennomsnittlige, vil dette drukne mer i de andre kostnadene, sier Andersen og tilføyer:
– Målet vårt er å gjøre utgiftsutjevningen så god som mulig og at det skal være en sammenheng mellom kostnadsdriverne. De jobber ut fra at den skal være treffsikker, men for oss er den ikke særlig treffsikker. Det ser ut som de bommer grovt etter de stikkprøvene vi har tatt.
Flere saker om dette temaet:
Kommunetopper frykter at disse flyktningene fører til økonomisk ruin for Sarpsborg
Svarer på ordførerens bekymring for økonomisk ruin: – Vil øke kommunenes inntekter med 4,5 milliarder kroner
Selvfølgelig skal flyktninger få bosette seg der de vil
Stortingsrepresentant om frykten for økonomisk ruin: – Sarpsborg får en stor belastning gjennom dagens ordning
Rasha (30): – Hvis du vil ha jobb, så får du det til
