– Bevar gamle Sarpsborg sykehus!

Dette er en av de to bygningene som utgjorde det nye og moderne Sarpsborg sykehus i 1901. Denne bygningen var opprinnelige sykehusets epidemiavdeling. Jon Gåsvatn er redd for at bygningen forsvinner på bekostning av garasjer og vaskehall for ambulanser. Også to 200 år gamle bøketrær er truet. (Foto: Vetle Granath Magelssen)

Dette er en av de to bygningene som utgjorde det nye og moderne Sarpsborg sykehus i 1901. Denne bygningen var opprinnelige sykehusets epidemiavdeling. Jon Gåsvatn er redd for at bygningen forsvinner på bekostning av garasjer og vaskehall for ambulanser. Også to 200 år gamle bøketrær er truet. (Foto: Vetle Granath Magelssen)

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I den siste tiden har det vært søkelys på at det verneverdige bygget til tidligere Vatvedt Mekaniske verksted har blitt jevnet med jorden. Som kjent brant bygningen, og byggets eier ønsket å rive restene, men fikk nei av kommunen under henvisning til at bygget var vernet som en viktig del av Sarpsborgs historie som industriby. Etter hvert ble det så stor ustabilitet i bygningsmassen at kommunen gjorde kontra og utstedte et pålegg om å rive resten av bygningen.

Parallelt med denne saken pågår det et arbeid med å rasere den eldste bygningen vi har i Sarpsborgs sykehus' historie, uten at det får samme dekning i mediene. Sarpsborg fikk sin første lege i 1841 ved landsphysicus Fredrik Ludvig Horn som ved siden av sin legegjerning var aktiv politiker og ordfører i Sarpsborg i noen år.

Sarpsborgs sykehushistorie går tilbake til at byens sunnhetsvesen i 1843 bevilget en liten fast lønn til en jordmor som skulle ta seg av de fattige i byen. Fattigloven kom i 1845 og den påla kommunen større plikt til å hjelpe folk i direkte nød.

Gjennom stadig stigende brennevinsavgifter fikk kommunen råd til å finansiere utgiftene knyttet til dette og fattigstuen i St. Marie gate ble benyttet. Fredrik Ludvig Horn gikk sterkt inn for å få bygget et sykehus i byen og etter en epidemi i 1843 (nervefeber) gikk bystyret inn for å bygge et lite sykehus på ca. 100 kvadratmeter. Det ble tatt opp et lån på 1000 spesidaler (ca. 4.000 kroner) til dekning av byggekostnadene.

Siden byen hadde et lite og dårlig rådhus var tanken at sykehuset og rådhuset skulle være under samme tak.

I 1846 sto bygget ferdig, men da sykehuset skulle innredes måtte kommunen bygge egen skole fordi byens barn mistet retten til å gå på Borregaard skole. Resultatet var at sykehuset ble folkeskole og sykehusplanene ble utsatt på ubestemt tid. Da fattigstuen brant ned i 1861 ble det på ny fart i kravet om å få bygget et sykehus.

Bystyret leide Karl Johans gate 4 til syke- og fattighus. I 1866 ble huset kjøpt av kommunen for 2.400 spd (ca. 9.600 kr). Huset var i to etasjer og det ble fattighus i første etasje og andre etasje ble innredet til sykehus. Horn var sykehusets første lege. Senere ble det bylegen som også hadde en stor og vidt omfattende praksis som han tilbakela på sin skranglete kjerre, så noen vakthavende lege ved sykehuset var det ikke.

Det var Magdalene som hadde det daglige sykestellet med en årslønn på 100 kroner, fritt hus og 40 kroner per år til brensel. I det gamle sykehuset var det ikke innlagt vann, så dette måtte kjøres og bæres opp på kjøkkenet og til sykeværelsene. All oppvarming skjedde i de gamle kakkelovnene. Det var ikke elektrisk lys, så parafinlamper og stearinlys sto for belysningen.

Sykehuset i Karl Johansgate var i første rekke beregnet på epidemisk syke, men da industrien ble utvidet i distriktet, kom det også pasienter etter arbeidsulykker, som ofte hadde behov for øyeblikkelig hjelp. Det var bare mindre operasjoner som kunne utføres under de primitive forholdene. De større skadene ble sendt med hest og vogn til Fredrikstad hvor det da var et mer velutstyrt sykehus.

Bylege Carl A. Borch ble også en ivrig forkjemper for et bedre sykehus i Sarpsborg. Han kom hit som bylege i 1882, men var også Stortingsmann, noe som førte til at han var borte i flere perioder. Dr. P. Bretteville-Jensen ble da konstituert som blant annet sykehuslege og også han var ivrig etter å bedre forholdene for de syke. Byfogd Falch-Ytter var også ivrig etter å få et nytt sykehus. I 1895 ble det bevilget 10.000 kroner fra Brennevinssamlaget og dermed var det økonomiske grunnlaget skaffet tilveie.

I 1897 la Falch-Ytter frem saken for formannskapet som nedsatte et «sykehusutvalg». Etter befaringer i en del byer med bedre sykehus kunne komitéen legge frem et forslag. Kostnaden ble anslått til 58.280 kroner. Tomten var også klar. Sykehuset skulle plasseres på en åpen plass i byen (et jorde) nemlig Reiersmoen. Samme sted som Helsehuset (tidligere Sarpsborg sykehus) ligger i dag. Det skulle oppføres to bygg. En hovedbygning og et bygg for farsott. I tillegg skulle det anlegges frukt- og kjøkkenhage. Byggene ble oppført i mur av byggmester Edv. Simensen og kostet i alt 85.000 kroner.

I 1901 sto byggene ferdig, og det ble en stor dag for alle som hadde tatt de store løftene. Den 23. oktober 1901 kunne en lese i byens aviser: «Sarpsborg Nye Sygehus er åpnet og mottar pasienter fra By og Omegn. Pris: Almen forpleining kr. 1.60. Bedre forpleining kr 3-4 pr. døgn».

Jon J. Gåsvatn, gruppeleder i Det Rette Parti.

Jon J. Gåsvatn, gruppeleder i Det Rette Parti.

I 1916-1917 ble hovedbygget utvidet og vann og klosetter lagt inn. I 1935 ble det utarbeidet en plan for å bygge sammen hovedbygningen og epidemiavdelingen og formannskapet ga sin tilslutning, og i 1937 bevilget bystyret 450.000 kr til denne bygningsdelen.

I krigsdagene var en engstelig for at epidemiavdelingen var for liten, da difteri og skarlagensfeber økte i mengde. Samtidig var det engstelse for at stadig overføring av tropper fra Østfronten skulle gi økt overføring av kopper og tyfus. I den anledning ble det derfor oppført en trebrakke vest for sykehuset.

I 1956 ble midtbygget påbygd blant annet for å gi rom til en gynekologisk post. I 1962 vedtok bystyret planene for å oppføre bygget som vender ut mot Roald Amundsensgate til en sum av 11.6 millioner kroner. Sykehuset ble overlevert i 1967.

Sykehusene er overtatt av staten, og etter at sykehuset på Kalnes ble en realitet så har gamle Sarpsborg Sykehus blitt tilbakeført til kommunen og benyttes i dag til Helsehus og en del andre funksjoner.

Sykehuset på Kalnes har ansvaret for ambulansetjenesten som sårt trenger nye lokaler, flere garasjer og en vaskehall. Beklageligvis planlegges dette nå i bakgården på det gamle sykehuset. Planen er å rive den gamle epidemiavdelingen fra 1901, altså et bygg fra samme tidsperiode som Vatvedt bygningen, samtidig skal to nær 200 år gamle bøketrær fjernes. Ny utkjøringsvei skal legges på kirkegården. Saken skal legges frem for politikerne i høst, og nå må byens politikere våkne.

Det er min oppfordring at en tenker seg om flere ganger før en sletter nok et spor etter byhistorie og identitet. Det er viktig å bevare denne delen av Sarpsborgs sykehus historie.

Kilder:

Sarpsborg sykehus gjennom 75 år – I.M. Andersen 1976.

Kart over Sarpsborg 1902 (Nasjonalbibliotekets kartsamling)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags