Geir Tore forteller han ikke er fastlåst i at hans biler skal være i en spesiell kategori, eller fra et spesielt land. Han er svært allsidig i smaken, men har en ekstra forkjærlighet for fargerike coupeer fra 1970- og 80-tallet. Blant bilsamlingen hans finner vi bl.a. en engelsk toseters MGB, en Italiensk Alfa Romeo 1750 GTV, en japansk Datsun 240 Z og hele tre ulike Porscher. Den siste av de er et restaureringsprosjekt og var derfor ikke tilgjengelig for fotografering da avisa var på besøk.
Man får absolutt sportsbilfølelsen med denne billigversjonen også.
Geir Tore Kopperud om 1969 Porsche 912
– Jeg handler litt etter innfallsmetoden – om en bil fanger interessen min, gjerne om det er noe litt uvanlig og det samtidig har en sterk farge så er jeg «solgt». Hvis den i tillegg er pen og virker all right, da spiller det ingen rolle hvilket merke det er, forteller Geir Tore, men innrømmer at han har en ekstra forkjærlighet for tyske og italienske biler, mens han viser oss rundt blant sin hyggelige samling av biler.
Han legger til at bilenes design er helt avgjørende for ham og at de fineste bilene ble tegnet mens han selv var i barne- og ungdomsårene.
Ble hekta
På 1980-tallet var Porsche fortsatt et eksotisk bilmerke her til lands. Det var langt mellom hver slik bil på norske veier, men en dag fikk Geir Tore beskjed fra en kamerat at det sto en hel rekke av dem parkert utenfor St. Olav Hotell i Glengsgata.
– Jeg tok tråsykkelen, la i vei fra Opsund og syklet opp. Der sto det sju–åtte stk. 944-modeller. Det var biler som var på gjennomreise for å importeres fra Tyskland til Norge. Fra den dagen var jeg hekta på Porsche og dermed startet en drøm om min egen 944, forteller entusiasten.
25 år senere skulle drømmen endelig gå i oppfyllelse, da Geir Tore kjøpte nettopp en slik 944 med turbo. Denne bilen har han eid i to omganger, men i sommer solgte han den videre.
Dernest skulle den gule bilen på bildene her kjøpes inn. Den dukket opp ved Porsche-senteret i Son. Geir Tore var ikke helt overbevist etter å ha lest annonsen på finn, men tok allikevel en tur til butikken i Son. Med bilen foran seg sa han til seg selv «Den er jo min – Den må jeg ha».
Bilen sitter som sugd mot asfalten og krengning finnes knapt
Geir Tore Kopperud om 1990 Porsche 964 RS Carrera-replika
Bilen som opprinnelig er en 1990-modell 911 Carrera hadde tidligere blitt bygget om til en 964 RS-replika av Autotuning. En original RS-Porsche av denne årgangen er sjelden kost- og hvis de dukker opp så er de også svært kostbare. Bilen til Geir Tore er ifølge ham selv mulig den eneste her til lands og skulle derfor vise seg å være et godt substitutt.
Bilen ble med den ivrige Porsche-entusiasten tilbake til Sarpsborg på henger, for på vinterføre har ikke denne bilen mye på norske veier å gjøre. Først da veiene var bare mot vårparten kunne han endelig ta den ut på en prøvetur.
Porsche 912
Den oransje Porschen er en 1969-modell som ble solgt ny i Los Angeles for et utleiefirma. Senere skulle den havne i Seattle distriktet der en norsk familie kom over en salgsannonse i avisa. Disse tok den med tilbake til Norge da de flyttet hit i 1998. Her fikk den etter hvert full motoroverhaling og nye framskjermer, ellers er bilen i sin originale drakt.
Da Porsche introduserte den legendariske 911-modellen med 6 sylindre som arvtaker etter 956 i 1963 ble denne svært dyr, og de trengte en rimeligere innstegsmodell. Dette ble 912-modellen, som deler samme karosseri og mange av komponentene fra 911. Motoren derimot var den samme gamle 4-sylindrede som tidligere hadde stått i den utgåtte 956. Porsche var helt avhengige av å ha en slik rimeligere modell for at regnskapet skulle gå i pluss. 912 ble solgt i fire år fra 1965–1969 og etter cirka 30.000 eksemplarer ble den faset ut. Dette var langt bedre salgstall enn hva 911`n klarte i samme periode.
I dag er det svært få av de originale 912 bilene igjen da de ofte har vært gjenstand for oppgraderinger til 911 spesifikasjoner. En original og urørt 912 har derfor også blitt svært ettertraktet med tiden, og prisene på disse puster dermed den i utgangspunktet mer attraktive 911-modellen i nakken.
Sportsbilfølelse
Avisas utsendte tar først 912`n ut for en kjøretur. Selvfølgelig sitter man lavt, men med motoren bak er panseret er også lavt, og vi har derfor god sikt framover. Det eneste som stikker fram er de to framskjermene som med sin utforming gjør seg synlige på hver sin side. Når man har plassert seg i setet og festet beltene sitter man godt fast. Bilen har ikke rulle-belter og det er derfor ikke mye man får beveget seg rundt i setet.
Jeg vrir om nøkkelen som sitter i dashbordet til venstre for rattet. 1600-motoren fyrer opp bak oss og høres ut som en lett trimmet Boble–bare litt dypere i klangen.
90 hestekrefter høres ikke mye ut, men bilen imponerer allikevel. Den er langbeint på girene og trekker overraskende godt. Vi kommer raskt opp i fart, og man får absolutt sportsbilfølelsen med denne billigversjonen også. Den lave sittestillingen hjelper selvfølgelig til på fartsopplevelsen, og lyden fra boksermotoren i bakkant er også med og bidrar til å sette de rette følelsene i sving. Det første som slår meg, er hvor godt sammenskrudd bilen virker. Den er stram og fin og nærmest ber om å bli kjørt aktivt. Styringen er svært responsiv og hele bilen oppleves svært kontant og presis.
– Dette er jo en bil som det bare er kos og glede med – og jeg synes jo selvfølgelig fargen er helt fantastisk. Jeg får mye oppmerksomhet og tommel opp fra både unger og eldre med denne. Det er en skikkelig kosebil som er helt utmerket å f.eks. ta en tur til Høysand med om sommeren for å kjøpe soft is, mener eieren.
Porsche 964 RS Carrera
Vi flytter oss cirka 20 år fram i tid, fra den litt beskjedne og koselige sportsbilen til Geirs «moderne» Porsche. Vi skriver moderne i hermetegn da denne også har rukket å oppnå veteranbil-status. Allikevel er det tydelig at mye har skjedd på årene imellom. Som nevnt er denne satt opp som en RS-utgave, så sammenligningen blir på ingen måte rettferdig.
Her snakker vi vaskeekte sportsbil. Alt med denne bilen er trangt og stramt. Å klatre inn og ned i setene er en liten akrobatikk-øvelse i seg selv. Men vel på plass er det bare å vri beinstillingen litt mot høyre- og man finner gasspedalen inn mot gir-tunnelen. Rattet er lite og tykt, pedalene harde og girskiftene trange. I det vi fyrer opp motoren bak oss forstår vi at vi dette skal bli helt en annen opplevelse.
Vaskeekte sportsbil
Boxer-motoren på 3,6-liter og 300 hestekrefter gjør at bilen reagerer umiddelbart. Undertegnede holder hardt i rattet, og bilen lystrer det minste lille vink på rattet. Alt er like stramt og presist, bilen sitter som sugd mot asfalten og krengning finnes knapt. Fjæringen er blant den hardeste jeg har kjent- og i en bøttestol som knapt har polstring kjennes hvert eneste lille gruskorn i rumpa.
– Det er en veldig kompakt bil som sitter ekstremt godt på veien. Den er morsom å kjøre og man sitter bare og smiler hele veien. Aller best er den på litt svingete veier utenom all farsvei. Den er godt rigget for banekjøring også, men jeg har aldri prøvd den på det. Det utrolige er at den samtidig er svært komfortabel for dagligbruk også, forteller eieren.
En del av familien
– På ett eller annet tidspunkt så må jeg nok rydde litt i samlinga, for det har blitt litt for mange biler etter hvert, men det sitter langt inne å bytte akkurat denne. Den har på en måte blitt en del av familien, så den står ganske trygt i samlinga, forteller Geir Tore som prøver å nyte sommeren best mulig med sine fine veteranbiler. Han slår et slag for denne hobbyen også for de som ikke er nevenyttige og liker å skru bil selv.
– Jeg elsker å sette meg i en av disse bilene og bare kjøre for å kose meg. Og selv om det har vært mye bil rundt meg helt siden jeg fikk lappen så får jeg aldri nok av dette, avslutter han.
Entusiasten Bernt Bjørnstad: – Veteranbil er den mest sosiale hobbyen som finnes
