I Tune har vi ei god historie fra 70-tallet, om de store utbyggingsplanene på gården Stenerød (gnr. 2049/6) mellom Tunevannet og Vestvannet. Det var nok en stor seier både for jordvern, vannkvalitet, landskap og annet at disse planene aldri ble realisert. Den er et eksempel på at det noen ganger er best å snu, sjøl om spenstige planer kan se flotte ut. Heldigvis var det den gangen politikere med vett nok til å snu.

Bodalstranda-saken er annerledes, men kan bli enda en plan som vil kunne huskes for at politikerne hadde vett nok til å snu. Eller fordi de absolutt burde ha snudd, men lot være ... Det er nå bare noen klagesaker igjen, og de 2 partia som lot saken skli gjennom, har ikke lenger flertall i det nye kommunestyret. Forståelig at noen har hastverk. Vedtaket i Plan, miljø og teknikk-utvalget 11. september ga ei viss ro rundt saken i ei litt uoversiktlig tid mellom 2 kommunestyreperioder. Når dette skrives er det likevel knytta spenning til at saken skal behandles i kommunestyret torsdag.

Dette er fortsatt saken som overgår alle andre når det gjelder antall grunner som taler mot utbygging. I uprioritert rekkefølge kan nevnes stikkord som drikkevannskilde, viltpassasje, dyrkbar jord, grunnforhold, nordhelling, friluftsområde, trafikkproblemer, mulig presedens for videre utbygging rundt Isesjø osv. I tillegg er det stilt en del spørsmålstegn rundt planprosessen hos kommunen, for eksempel det faktum at det kort tid før planen ble tatt inn, ble nekta bygging av 1 -én- bolig i nedslagsfeltet til Isesjø på grunn av forurensningsfare.

Grunnene som taler for utbygging av dette området framfor andre steder i nærheten, framstår ikke på langt nær som så vesentlige som det ulempene med prosjektet kan bli.

Hovedargumentet for bygging ser ut til å være at saken har kommet inn i systemet, og derfor må fullføres. Det holder ikke mål! Innbyggerne må ha forutsigbarhet for at politikerne er i stand til å snu når det trengs!

Sjøl har jeg bodd sånn til at jeg har sett området fra huset i mange år. Det er ikke sjelden tåke, og snø og is smelter sent om våren. Rådyr kan observeres daglig, hare ofte, elg en gang iblant. En bratt, svingete og skyggefull vei vil kunne gi store utfordringer.

I mars sendte jeg brev til kommunen med mange spørsmål rundt saksopplysningene, men har ennå ikke fått konkrete svar. En del opplysninger gir inntrykk av å være delvis villedende. Blant spørsmåla kan nevnes:

– Er det fjell i dagen, i tilfelle hvor?

– Fins det arkivert opplysninger om utfordringene ved bygging av vannverket i 1980?

– Hvorfor omtales det at nærheta til Isesjø som drikkevannskilde gjør området mindre aktuelt til oppdyrking, mens utbygging, som er et mye større og mindre reversibelt inngrep, ikke problematiseres?

– Hvor godt tinglyst blir kravet om å verne skogen ned mot Isesjø (det er en kjent problemstilling at folk gjerne vil ha utsikt)?

– I tillegg spørsmål rundt skyggekartet og noe juridisk rundt ansvarsforhold ved miljøforringelse.

Tidligere har jeg ofte fått svar fra kommunen på spørsmål om andre ting, men ikke i denne saken. Uavhengig av om jeg har juridisk klagerett eller ikke, er det alltid vesentlig at politikerne gis riktige opplysninger!

Jeg har ingen negativ intensjon overfor utbygger, men her kan det bli et prosjekt som koster mer enn det smaker. Det er ingen tjent med, verken utbygger, innbyggere eller Sarpsborg kommune!