I SA 17. september blir prosessen rundt reguleringsplanen for Bodalstranda omtalt som kaotisk og uavklart. Det er viktig å presisere at innholdet, dokumentasjonen og fakta i planen ikke er kaotisk og uavklart – tvert imot, dette er en uvanlig godt dokumentert reguleringsplan.

Vi som forslagsstiller til planen ønsker å komme med noen oppklaringer som er viktige for å forstå de faktiske forholdene rundt geoteknikk/grunnforhold.

Det er av enkelte forsøkt å etablere en «sannhet» om at det har gått et kvikkleireras øst for Bodalstranda rundt 1980 - det er ikke tilfelle. I en redegjørelse fra Grunnteknikk AS den 11.03.19, som det også henvises til i artikkelen i SA, er «raset» ikke omtalt som ras, men som erosjonsgrøfter. Erosjonsgrøfter vil oppstå dersom det ikke er gjort tilstrekkelige tiltak for å håndtere overvannet som kommer ved nedbør. Håndtering av overvann er en stor sak i reguleringsplanen for Bodalstranda og her er det nøye dokumentert et system for å håndtere nettopp overvannet. I området hvor erosjonsgrøftene oppstod på 1980-tallet, som for øvrig ligger flere hundre meter unna planområdet, var overvannshåndteringen ikke på plass i tilstrekkelig grad.

Disse erosjonsgrøftene er beskrevet i en takst/skjønn i forbindelse med et skadeoppgjør fra Statens Naturskadefond på 1980-tallet og er oversendt som et innspill under høringsperioden for Bodalstranda-planen – altså en opplysning som har vært kjent hele veien, men av geoteknikerne vurdert til å være helt uten betydning i forbindelse med denne planen.

Taksten fra 1980-tallet beskriver et område som i forkant av hendelsen ble ryddet for skog for å kunne foreta nydyrking (nybråttsmark), noe som også bekreftes ved gjennomgang av flyfoto over området fra samme periode. Det beskrives videre at erosjonen skyldes «ekstremt sterk nedbør». Når man har fjernet skog og stubber i et område med fall og uten tilstrekkelig overvannshåndtering, vil dette selvsagt være erosjonsutsatt ved store nedbørsmengder.

Taksten beskriver 100 meter lange grøfter med dybder opp til 2 meter og at massene har rent ut i Isesjø. Et reelt ras/grunnbrudd ville gitt brede soner av masser som slipper i undergrunnen og samtidig raser ut - det er ikke tilfelle her. Her har vannet suksessivt erodert med seg masser i grøfter på vei mot Isesjø i forbindelse med mye nedbør. Det er derfor ikke riktig å omtale dette som et ras og av samme grunn er dette heller ikke registret som et ras i NVEs register over skredhendelser. Siden Statens Naturskadefond var involvert i denne hendelsen, ville det selvfølgelig vært rapportert til NVE dersom det var snakk om et ras. Taksten ligger for øvrig som en del av dokumentasjonen til reguleringsplanen for Bodalstranda som er offentlig tilgjengelig for alle som vil gå inn i de faktiske forholdene.

De geotekniske rapportene i forbindelse med Bodalstranda-planen er utarbeidet av Grunnteknikk AS, og før behandlingen av planen i bystyret ble det i tillegg utført uavhengig kontroll av rapportene gjennom selskapet Sweco Norge AS - begge selskapene er svært anerkjente med meget kompetente fagmiljøer innen geoteknikk.

I etterkant av bystyremøtet hvor planen ble vedtatt ble det likevel, fra tre av bystyrets medlemmer stilt krav om lovlighetskontroll av vedtaket, da man mente taksten fra 1980-tallet ikke var tilstrekkelig hensyntatt i de geotekniske vurderingene. Grunnteknikk AS har i etterkant redegjort for dette og lovlighetskontrollen er allerede behandlet i bystyret og videresendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Jeg håper med dette å bidra til å rydde opp i misforståelser som er oppstått gjennom påståtte og etablerte «sannheter» som ikke har rot i fakta, men likevel nok en gang brukt som argumenter for å stoppe en allerede vedtatt plan.