Anne Lene (42) skapte eget museunivers

Anne Lene Aase - illustrerer miljøfabel.

Anne Lene Aase - illustrerer miljøfabel. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Med sine musemennesker, eller menneskemus, håper Anne Lene Aase fra Lande å nå fram til lesernes hjerter.

DEL

Fabelen «De kloke og de dumme musene» – som er et samarbeid mellom Anne Lene Aase (42) og Sigmund Hågvar (73) – har blitt til gjennom en langsom prosess over flere år. På småbruket i Spydeberg har illustratør Anne Lene skapt et helt lite museunivers med penn og blekk.

– Jeg har fått full frihet til å dukke ned musenes liv. Etter hvert har vi tilpasset illustrasjoner og tekster mer og mer til hverandre, forteller Anne Lene, som opprinnelig kommer fra Lande, men nå er bosatt i Spydeberg.

Anne Lene Aase - illustrerer miljøfabel.

Anne Lene Aase - illustrerer miljøfabel. Foto:

For mange er hun kjent i en annen av sine yrkesroller, som biolog på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Her har hun jobbet med undervisning og forsking, og det hun har forsket på er humler. Anne Lene har hatt kurs og foredrag om humlenes utsatte situasjon flere steder i distriktet.

Anne Lene Aase er selvlært som tegner. Allerede som tenåring leverte hun til spalten «På skråss» i l Sarpsborg Arbeiderblad. Hun ble kjent med Sigmund Hågvar som student, han er professor emeritus i natur- og miljøvern. Tidligere har hun illustrert hans bok «Tiden er din venn». Hun har også illustrert bøker om insekter, med detaljerte og nøyaktige beskrivelser av alle slags merkelige kryp. Nå har hun arbeidet friere.

– Det har vært deilig å finne tilbake til min egen strek igjen. Jeg har forsøkt å forestille meg at det er et menneske inni musa, hvordan det vil se ut når de opplever det de opplever, hvis de får vondt i magen, for eksempel.

De små menneskemusene befolker en fabel mellom permer.

Bildetekst

Bildetekst

– En fabel, da har jo historien en annen betydning enn den rent konkrete. Denne boken er en refleksjon over vår egen klode, og handler om noen modige mus som legger ut på eventyr.

På vei mot eventyret brekker imidlertid musenes flåte i to, og de to halvdelene driver i land på hver sin øde øy. På den ene øya tenker musene mest egoistisk, og alle gjør som de vil. På den andre øya setter de regler til felles beste.

– Boken stiller spørsmål ved hvordan menneskene utnytter naturressursene. Planeten vår er jo også som en øy i et digert hav.

Sigmund Hågvar har skrevet en lang rekke artikler og fagbøker om insekter og skog.

– Hvorfor har du nå bestemt deg for å skrive en barnebok?

– Jeg har lenge tenkt på hvordan man skal forklare miljøproblemene for barn. Da kom jeg til å tenke på Æsops fabler, enkle fortellinger som alle kan skjønne, men som har en visdom. Boken beskriver utviklinger av et samfunn med mus som modell, sier Hågvar.

Han forteller at Anne Lene overtalte ham til å skrive en slutt med håp.

– Mus fra den vellykkede øya hentes inn som konsulenter, smiler han og fortsetter:

– Det er krevende å bygge opp samfunn og natur som er blitt ødelagt. Det ser vi overalt i verden hvor man prøver å få skogen tilbake i snauhogde områder. Men skogen, og naturens selvrensende evne er viktig.

Han håper at barn kan bli inspirert til å lytte.

– Vi kan ikke fortsette å opptre som kortsiktige forbrukere, det går ikke på lang sikt.

Begge forfatterne mener boken passer best for litt større barn.

– Den er jo litt naivt skrevet, kanskje, for å fortelle en dypere historie på en enkel måte. Den passer nok best for barn på mellomtrinnet, da begynner de gjerne å reflektere over hvem de er og hvor de står i verden, tror Anne Lene, som også tenker seg at boken kan passe i undervisning.

– Den kan passe både i norsk og i tverrfaglig opplegg med naturfag. Den tar opp debatten med etikk og miljøvern, som er den viktigste vi har i dag, sier Anne Lene.

Sånn sett er hun litt skuffet over at Miljøpartiet de grønne ikke fikk større oppslutning i valget.

– Kunne man kanskje melde seg ut av Norge, ler hun.

– Tror du velgerne straffet MDG for å sette seg opp mot oljeindustrien?

– Kanskje. Men det er jo også en merkelig forestilling man har, at oljeindustrien liksom har fått sitt eget liv. Som om det ikke går å sette seg opp mot oljeindustrien, som om vi ikke bestemmer over den, nesten som den er en drage man ikke kan rå med, reflekterer Anne Lene, og peker på et annet skremmende aspekt ved boken:

–Det er ikke bare en fabel over noe som kan skje. Det er noe som faktisk har skjedd. Påskeøya var opprinnelig en trerik og frodig øy. Da europeerne oppdaget den var den snauhogd og med skrinn jord, rike samfunn var forfalt og steinbrudd med store skulpturer var forlatt i all hast. Menneskelig grådighet hadde ødelagt den rike naturen på øya.

Bildetekst

Bildetekst

– Er dette en moralistisk bok?

– Ja, det er det på sett og vis. Den tar for eksempel opp diskusjonen om hva frihet er, om frihet innebærer begrensningen i ikke å ødelegge for andre. Boken vil jo forandre verden i en positiv retning.

– Hvor ligger det største problemet, tror du?

– Vi er blitt så urbane i dag. Det er blitt så stor avstand mellom naturen og oss selv. Håpet er at flere tar naturen inn under sine egne omsorgsgrenser, at flere ser på seg selv og naturen som noe som henger sammen.

– Er det utdanningen din som biolog som vil være viktigst når du skal forandre verden?

– Nei, det tror jeg faktisk ikke. 99 prosent av alle klimaforskere er enige om at vi går i feil retning. Vi har den kunnskapen. Men det er følelser som genererer handling. Derfor tror jeg at mitt virke som kunstner er viktigere. Derfor håper jeg at det bidraget som disse tegningene er har ringvirkninger, at jeg når fram til lesernes hjerter.

Håpet er at flere ser på seg selv og naturen som noe som henger sammen.

Anne Lene Aase, illustratør

Artikkeltags