Gå til sidens hovedinnhold

– Bøndenes betingelser er under press i Sarpsborg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arealplanen og kystsoneplanen handler om Sarpsborg-bondens fremtid. Nå trekker Bondelaget i nødbremsen. Får vi en hjelpende hånd fra fagforeningene? Vi tar telefonen.

Bøndenes betingelser er under press i Sarpsborg. Det er nå vi må stå sammen. Ikke bare i Sarpsborg, men i hele Østfold. Bøndene, bondevenner, politiske venner, kommunestyrene i nabokommunene og bystyret i Sarpsborg. Nå er det alvor!

Politikerne har stemt seg for å legge ut arealplan og kystsoneplan på høring. Det betyr i utgangspunktet at arbeidet med innspill og behandlingen av planen er sluttført.

Som eneste kommune vil Sarpsborg kommune begrense størrelsen på landbruksbygg til 1.000 kvadratmeter. I dagens situasjon er mange nødt til å bygge større enheter. Dette skyldes en kombinasjon av hensyn til dyrevelferd og strukturelle endringer. Marginene er under press. Dette burde landbrukskontoret i kommunen ha god oversikt over. Eller ønsker kommunen at bønder i Sarpsborg skal ha dårligere vilkår enn i Fredrikstad eller Råde? Landbrukspolitikken formes nasjonalt på Stortinget - ikke i Sarpsborg kommune.

Les også

– Vi burde involvert Bondelaget og grunneierforeningene bedre da kartleggingen ble gjort

Arbeidet med temakart friluftsliv har avdekket så mange tilfeldigheter at hele prosessen må gjennomføres på nytt. Kartene båndlegger store arealer. Kartleggingen av områdene er så grovt avgrenset at hele gårdseiendommer eller store deler av gårdseiendommer er definert som «Svært viktige friluftsområder». Dette gjelder også dyrka mark. Bønder stiller seg bak allemannsretten og ønsker at alle skal ha et rikt friluftsliv, men denne kartleggingen bidrar til at gårdsbruk i god drift blir angrepet med en båndlegging som betyr at utviklingsmulighetene i et stadig mer presset landbruk blir ytterligere presset. Vi finner følgende i bestemmelsene i arealplanen direkte kopiert:

§ 3.5 Hensynssone friluftsliv H530 (jf. pbl § 11-8 c), retningslinje til § 3.5: Innenfor områder vist som hensynssone friluftsliv skal det ikke igangsettes tiltak som kan svekke eksisterende og fremtidig tilrettelegging og bruk av områdene til friluftsliv og rekreasjon.

Les også

– Kommunen spiller bondesjakk

Dette betyr at bønder blant annet må søke om dispensasjon for å bygge nye driftsbygninger på gården. Dette skaper usikkerhet og dårligere rammer for bonden. Dette handler ikke om friluftsliv, men en båndlegging som skaper usikkerhet og vanskeligheter for bønder. Bonden lever av jorda, skogen og utmarka. Det vil si hele eiendommen.

Nedbyggingen av dyrka mark fortsetter. I perioden 2000 til 2016 ble det samlede landbruksarealet i Sarpsborg redusert med fem prosent (kilde: Landbruksdirektoratet). Trenden har fortsatt i samme tempo etter 2016, etter egne beregninger basert på tall fra landbrukskontoret i Sarpsborg. Utviklingen er ikke bærekraftig. Norges samlede landareal består av tre prosent dyrket mark. Sarpsborg bondelag forlanger stans i nedbygging av dyrket mark og dyrkbar mark.

Les også

– Utsett arealplanen og tenk nytt!

Ingen innspill om tilleggsnæringer på landbrukseiendommene ble tatt med i arealplanen eller kystsoneplanen basert på innspill fra bønder. Bondelaget har mottatt informasjon direkte fra frustrerte bønder. Bondelaget krever at innspillene blir tatt opp til nye vurderinger og blir lagt inn i planen.

Samlet er bøndene verken sett eller hørt i behandlingen av areal- og kystsoneplanen. Vi krever handling nå. Har bonden politiske venner i Sarpsborg?

Les også

Dyrket mark er opptatt areal

Les også

Stor verdiskapning i hyttebygging - hvor er kommunens politikere i denne saken?

Les også

Dyrka mark og små «jordlappær»

Kommentarer til denne saken