Ingen vil ha deponiet i Borge

AKTIV: Bonde John Lilleborge (stående i midten) er grunneier helt inntil deponiet. Han ble svært lite beroliget av svarene som ble gitt under folkemøtet, og høstet flere ganger applaus for sine spørsmål og uttalelser under møtet. FOTO: HARRY JOHANSSON

AKTIV: Bonde John Lilleborge (stående i midten) er grunneier helt inntil deponiet. Han ble svært lite beroliget av svarene som ble gitt under folkemøtet, og høstet flere ganger applaus for sine spørsmål og uttalelser under møtet. FOTO: HARRY JOHANSSON

Artikkelen er over 2 år gammel

Folkerøsten var unison i et høylytt nei til lagring av radioaktivt avfall ved deponiet i Borge under folkemøtet i kveld.

DEL

(Fredriksstad Blad) Bøndernes Hus i Borge var fylt til randen da møtet tok til, og møtet strakte seg langt ut over oppsatt tid. Spørsmålene var mange, synspunktene helte stort sett i én retning:

Nei takk til å overta avfallsproblemet man sliter med i Telemark.

En kvinne i salen tok ordet og hadde to innfallsvinkler:

– Først må jeg spørre som enkel husmor: I en vanlig husholdning vurderer man fordeler og ulemper, så tar man riktig beslutning. Mitt spørsmål er: Hva er fordelene for oss som samfunn med å få et slikt deponi her? spurte hun.

– Neste spørsmål reiser jeg som høyt utdannet økonom. Vi har 450 års jubileum, hører ofte om bærekraft og miljøbyen Fredrikstad. Jeg vil bare si at vi har nok av «røde områder» på Østsiden. Når man spør en vanlig person - hvem vil bo ved siden av et deponi med farlig avfall? Hva skjer med eiendomspriser i området? Skaper vi det neste røde området i Fredrikstad? spurte hun.

Det siste fikk hun ikke svar på. Det første svarte ordfører Jon-Ivar Nygård på:

– Det er vel ikke noen umiddelbar fordel for oss å få dette deponiet.

Bekymret for matjorda

Bonde John Lilleborge er grunneier med eiendom tett opp mot deponiet. Han tok ordet en rekke ganger. Blant annet minnet han om at området rundt deponiet er det største området med matjord i Fredrikstad kommune, og mente det er helt uakseptabelt å utsette dette for en risiko med eventuelle lekkasjer.

I likhet med mange andre av tilhørerne lot han seg ikke berolige av utsagn om at det ikke vil oppstå noen slike.

Ukjent med spregninger

Både Norsk Gjenvinning, som har søkt om tillatelsen til å deponere avfallet, og Statens strålevern, gjentok flere ganger at det ikke er noen grunn til å tro på lekkasjer, blant annet fordi det ikke er noen sprekker i området

Representanten for strålevernet fikk direkte spørsmål om hun var klar over at det fortsatt pågår sprengninger på området.

– Jeg var ikke klar over det, det er noe vi må ta med oss i behandlingen, svarte hun.

Se video fra Folkemøtet:

Bredt politisk flertall

Høyre, Frp, Miljøpartiet de Grønne og Ap ved ordføreren var også representert. Samtlige ga klart uttrykk for at deres partigrupper sier et klart nei, men at de samtidig må gjennomføre en politisk behandling i utvalg, formannskap og bystyre.

 Lengst gikk Anita Vik (Frp) som viste til den brede enigheten om at kommunen kommer til å si nei: Hun oppfordret de private selskapene til å trekke søknaden.

For mange dukket det opp flere overraskelser i løpet av møtet. En av dem hva som var bakgrunnen for at saken er kommet opp: at Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for avfallet der det ligger i dag, og har fått pålegg fra Statens strålevern om å finne en løsning. Departementet har holdt en anbudskonkurranse hvor Norsk Gjenvinning og Ole & Peder Ødegaard kom med det beste tilbudet.

– Vil ta hensyn

Også daglig leder Jon Andresen i Ole & Peder Ødegaard, som driver pukkverket, fikk spørsmål om deres tanker:

Foto:

– Vi lever i det lokalsamfunnet her. Vi har våre venner, naboer og kunder. Vi vil ta hensyn til det som kommer frem i høringen. Derfor tok vi kontakt med lokalsamfunnene etc. for at folk skal bli kjent med søknaden. Selvsagt vil vi ta hensyn til hva folk mener.

Høyre hadde vært skeptisk før møtet. Ved avslutningen var Truls Velgaard tydelig:

– For meg er det ganske ubegripelig at man skal flytte et stort problem fra område i Telemark på dørstokken til 150.000 personer i Nedre Glomma. Om man vurderer risiko er konsekvensene så enorme dersom det skjer noe i dette området. Jeg mener vi ikke kan være med på det, sa han.

– Hva er avtalen verdt for Norsk Gjenvinning, spurte en deltager – uten å få svar.

Artikkeltags