Gå til sidens hovedinnhold

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) - et godt likestillingsverktøy?

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ja, det kunne det ha vært - om Sarpsborg kommune tok i bruk dette verktøyet slik intensjonen med BPA i utgangspunktet var ment som.

BPA sitt formål er å gi mennesker med funksjonsnedsettelser likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse.

1. januar 2015 gikk det et brev til alle landets kommuner fra Helse- og Omsorgsdepartementet vedrørende rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Ikke vanskelig å forstå at BPA betyr enormt mye for de personene dette er aktuelt for. Det kan bety muligheter til utdanning, yrkesliv og deltakelse på lik linje med andre. BPA skal gi den som har assistentbehovet muligheten til selv å bestemme HVEM som skal assistere deg, med HVA, HVOR og NÅR. Dette gir fleksibilitet, og man blir sjef i eget liv. Selvbestemmelse er en grunnleggende rettighet for alle, men funksjonshemmede blir ofte frarøvet dette.

BPA er også egnet for de som ikke kan lede selv. For barn og unge under 18 år, og for mennesker med nedsatt kognitiv funksjon. Da er det foreldrene, eller andre som står personen nær, som styrer ordningen. For barn med sammensatte vansker, og stort hjelpebehov, er BPA en fantastisk hjelp til både barnet og foreldrene - ja, til hele familien. Det gir familien både frihet, og mulighet til å være hel.

Det er kommunen som tildeler assistenttimer, og avgjør hvem som skal få BPA.

BPA kan organiseres på tre forskjellige måter; gjennom kommunen, privat BPA leverandør eller ved at man selv er arbeidsleder.

BPA er en lovfestet rettighet, men den er for vag og gir kommunene for mye handlingsfrihet. I mange kommuner fungerer ordningen utmerket, for både bruker og kommune. Andre kommuner leter etter smutthull, for å unngå BPA.

Dessverre kommer Sarpsborg ut som en "verstingkommune" på dette området. Nesten ingen får innvilget BPA, og assistansen skal kun utføres av kommunen. Det har bystyret bestemt i sin tid!

Problemet i kommuner, som er negative til BPA, er at behovet for timer blir "skrelt av", hjelpen gis kun i hjemmet - i alle fall ikke utenfor kommunen. Det er kommunen som ansetter og bestemmer, og assistansen ligner mer på en ordinær hjemmehjelpsordning. Det blir ikke mye brukerstyring av slikt!

Kommunal BPA kan selvfølgelig fungere bra, om de opprinnelige intensjonene for BPA blir etterlevd. For noen vil ordinær hjemmehjelp være godt nok. Noen ønsker å være arbeidsleder, og noen ønsker å benytte private BPA aktører. Det finnes non-profitt leverandører, som leverer svært gode tjenester, og mange vil nok foretrekke disse.

Sarpsborg KrF ønsker å legge til rette for BPA. Vi ønsker at innbyggerne, som har behov for slike tjenester, kan få velge fritt om de ønsker å benytte seg av kommunal eller privat ordning.

Sarpsborg kommune har vært mer opptatt av å holde tjenestene innenfor offentlig sektor. Fokuset burde i stedet være; "Hvordan kan vi bistå på best mulig måte for brukeren"!

KrF arbeider for likeverd, likestilling og realisering av menneskerettigheter for alle mennesker - uavhengig av egenskap og funksjonsnivå.

KrF ønsker et samfunn med plass til alle, der alle i størst mulig grad kan leve frie og selvstendige liv. For at mennesker med funksjonsnedsettelser skal delta aktivt i samfunnet vårt må vi gi dem det verktøyet som skal til, for at de faktisk kan delta på lik linje med mennesker uten funksjonsnedsettelser. BPA er et slikt verktøy!

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) handler, enkelt sagt, om muligheten til å leve et godt liv!

Kommentarer til denne saken