I Iys av NRK-dokumentaren «Sløsesjokket», kom det frem at veldig mange nye elbiler blir kondemnert selv om de er i fin stand teknisk.

Siden bilene fikk mer avanserte infotainment-system og avanserte førerassistenter de siste 20 årene har delene også blitt dyrere. Dette gjelder alle biler uansett drivlinje, men kanskje spesielt elbiler da de er nye, med relativt lave volum og enkelte veldig dyre komponenter. De er dermed heller ikke kommet ut i tredjeparts produksjon ennå, noe som ofte påvirker prisen sterkt.

At bilimportørene står og sier at brukte batterier utgjør en fare er direkte feilaktig og høres veldig ut som proteksjonisme av egen virksomhet.

Det finnes en stadig økende bransje der ute i verden som bruker brukte batterier for å konvertere eller bytte batterier på diverse biler, og så lenge jobben er gjort profesjonelt og alle retningslinjer og sikkerhetsprotokoller er fulgt, utgjør det ingen større fare enn å sette inn et nytt. Dette fordrer selvfølgelig at batteriet er uskadet, helt og i orden, men dette lar seg lett implementere om det ikke allerede finnes systemer for å spore historikk på deler.

Når det, som NRK også skriver, brukes mye mer brukte deler i utlandet av reparasjon av nyere biler enn i Norge, blir vel kanskje det rette spørsmålet: Hvor nytt er nytt?

Brukte deler er nesten like gamle som bilen selv, og har i alle år vært i bruk, og når jobben gjøres skikkelig har det aldri vært stilt spørsmål ved. Jeg kan forstå at merkeverksteder skal tjene penger, ettermarkedet på en elbil er tross alt forsvinnende lite i forhold til en moderne forbeningsmotor.

Men dette er en del av et mye større bilde enn at importørene og selgerne ser sine marginer bli mindre. Det handler om å hente ut ressurser én gang og bruke de flere ganger. Selv om bilen for så vidt blir gjenvunnet og batteriet brutt ned til sine kjemiske komponenter, er det temmelig meningsløst å gjøre dette på en ellers brukende bil.