Gå til sidens hovedinnhold

– Bystyrets vedtak om Bodalstranda i 2019 må kjennes ugyldig!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vesentlig informasjon ble ikke presentert for bystyret. Dersom skjevfremstilling og underslag av informasjon i forkant av bystyrets sak 2. den 28.02.19 ikke får en direkte og kontant konsekvens undergraves det mandat, myndighet og ansvar som kan tillegges folkevalgte i Sarpsborg.

I januar 2021 ble vi kjent med Grunnteknikk AS sitt dokument av 14.11.18. Dette dokumentet lå ikke ved da bystyret behandlet saken 3,5 måneder senere. I et vedlegg til bystyresaken lå derimot en geoteknisk rapport fra Grunnteknikk datert 20.10.16. hvor det opplyses at: «Områdestabilitetsforholdene for dagens situasjon vurderes som tilfredsstillende.»

Vurderingene i dokumentet fra 2018 fremstår som langt mer alvorlig: «Beregninger i profil B-B (sørvestre delen av planområdet) viser ikke-tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning av skråningen for dagens situasjon. Innledende beregninger viser at tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås med en ca. 1 m høy motfylling i bunnen av skråningen.»

Les også

Kampen om Bodalstranda er i full gang igjen

Bystyret hadde ingen informasjon om at det ble vurdert: «ikke-tilfredsstillende sikkerhet mot utglidning av skråningen» eller «at tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås med en motfylling». Fra Grunnteknikk AS sitt dokument av 14.11.18. siteres videre:

  • «Det anbefales å utføre supplerende grunnundersøkelser for å avgrense den foreløpige faresonen bedre i øst og vest, samt for å avgrense utstrekning av sprøbruddmateriale i skråningen.»

  • «Videre ligger planområdet i et utløpsområde for et eventuelt kvikkleireskred i den brattere skråningen/ra-kanten sør for planområdet. Videre utredning og grunnundersøkelser er derfor nødvendig.»

  • «Supplerende grunnundersøkelser i detaljprosjekt kan muligens dokumentere at kvikkleire/sprøbruddmateriale ikke forekommer opp i skråningen og dermed at stabilitet begrenses til kun vurdering av lokalstabiliteten.»

Bystyret hadde ingen informasjon om denne skriftliggjorte usikkerheten og de oppsiktsvekkende vurderingene som ble gjort om grunnforholdene i området.

Videre siteres: «Figur 4 viser en foreløpig faresone for mulig kvikkleireskred (løsneområde med rød skravur) som er basert på utførte grunnundersøkelser, kvartærgeologisk kart og topografien i området. Avgrensning mot øst og vest er kun antatt, men tilstrekkelig avgrenset i forhold til aktuelt tiltak.»

Bystyret hadde ingen kunnskap om at bystyret var i ferd med å vedta en reguleringsplan i «foreløpig faresone for mulig kvikkleireskred.»

Den angitte faresonen strekker seg i hele bredden av Isesjø, og innbefatter skråningen øst for planområdet der «Isesjøraset» gikk i 1980. I dokument av 1981 heter det: «Skjønnet regner med at ca. 1800 kbm. masse i alt har rast ut i Isesjø». I bystyret den 28.02.19 uttalte Rådmann: «Raset er kjent for konsulenten.»

Les også

– Utbyggingen på Bodalstranda må opp til ny politisk behandling

Det er derfor underlig å konstatere at i dokumentet fra 14.11 2018 er det krysset av for: «Tidligere skredaktivitet: Ingen kjent skredaktivitet (…) ingen skredgroper eller hendelser.» «Erosjon: Ingen erosjon observert.»

I planbeskrivelsen som forelå i februar 2019 heter det: «Den nordre delen av planområdet består av mye fjell og fjell i dagen og er regnet som et stabilt område (…) Det er gjort grunnboringer i området våren 2016. Rapport fra disse anviser store mengder med morenemasse og avstand til fjell.»

Les også

Ordføreren og Bodalstranda

Ingen lokalkjente har kunnet bekrefte opplysningen om «fjell i dagen». Gjennom å studere detaljene i vedleggene finner en at det er gjennomført 15 såkalte totalsonderinger. I tre av disse borehullene er boring utført til «stopp mot antatt berg/antatt stein». Det kan dermed se ut til at det per den 28. februar 2019 ikke var gjort et eneste sikkert funn av fjell i planområdet.

Skulle man siden kunne dokumentere at det som ble angitt som «antatt berg/antatt stein» faktisk var «berg» så har det trolig betydning for områdestabiliteten, men det endrer ikke det faktum at bystyret ble feilinformert. Antatt/ikke dokumentert informasjon ble presentert for bystyret som sikker informasjon.

Les også

Kvikkleire forsinker innfartsparkering

Det er ikke grunn til å anta at flertallet av bystyrets medlemmer har lest/studert vedleggene hva spesifikt gjelder grunnforhold. Det skulle heller ikke være nødvendig. Grunnforhold er ikke problematisert i saksfremlegget. Ordet «kvikkleire» er ikke nevnt i saksfremlegg eller i planbeskrivelse. Dermed må det antas at et stort antall av bystyrets medlemmer har lagt saksfremlegg og planbeskrivelse til grunn og har da håndtert saken uten å ha sett ordet «kvikkleire» en eneste gang. Fungerende leder i planutvalget per den 28.02.19 slo fast at: «Grunnforholdene er tilfredsstillende.»

Les også

En varslet katastrofe?

Ordet «kvikkleire» forekommer derimot mange ganger i vedlegget /rapporten av 20.10.16 som ble vedlagt sakspresentasjonen til bystyret. Informasjonen om grunnforholdene fremstår langt mer alvorlig i den ikke vedlagte rapporten av 14.11.18.

Spørsmålet nå er ikke om det likevel kan oppføres et antall boenheter på Bodalstranda med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Spørsmålet er om bystyret skal kunne stille krav om å bli korrekt informert i denne og alle andre fremtidige saker. Av denne grunn må vedtaket oppheves.

Vil ordføreren ta initiativ til at vedtaket i sak 2 av 28.02.19 underkjennes og med det sikre at bystyrets integritet ivaretas?

Les også

Planene for Bodalstranda - hvem tar ansvaret?

Les også

«Menneskelig regnefeil» skaper problemer for utbyggingen av Bodalstranda

Les også

Kommunen svarer ikke – nå får innbyggerne støtte hos Fylkesmannen

Les også

Lasse har kjøpt Bodalstranda for 15 millioner - lover eneboligtomter

Kommentarer til denne saken