Den internasjonale kvinnedagen er fortsatt viktig. I koronaens bakgård er kvinners vilkår blitt vanskeligere. Kvinners rettigheter må brukes aktivt når vaksiner skal fordeles i verden, økonomisk støtte skal fordeles og det planlegges for å motvirke senvirkninger av pandemien. Den internasjonale kvinnedagen hjelper oss til å finne mot til å lene oss fram og forsøke å påvirke. Historien lærer oss at det nytter å arbeide for en mer rettferdig verden - for alle!

En liten film av rennende, klart vann fra en vannkilde midt i et uttørket landskap, fanget forleden min oppmerksomhet og fikk meg til å klikke på Kirkens nødhjelps oppdatering: Forandre. For andre. Kirkens nødhjelp forteller om hvordan koronapandemien har ført til at kvinner og barn ofte stille bakerst i køen når vanntilgangen er begrenset, og igjen blir ekstra utsatt for sykdom og lidelse.

Fra Dråpen i havet meldes det om store og overveldende problemer i Moria-leiren knyttet til koronapandemien. Mangel på mat, rent vann og annet nødvendig materiell fører til interne konflikter som rammer kvinner og barn særlig hardt.

Under en global, digital konferanse som FNs kvinneorganisasjon organiserte høsten 2020 for å kartlegge kjønnsdimensjoner ved voldelig ekstremisme, kom det frem at koronapandemien har forsterket de eksisterende kjønnsforskjellene. Det ble slått fast at det er helt nødvendig å fremme kjønnslikestilling og menneskeretter for å forhindre at kvinner utsettes for grov vold, i skyggen av koronaen.

Jeg undres over hvor lite jeg har sett av disse og lignende kriser skapt av koronapandemien omtalt i de nyhetsmedier jeg vanligvis følger med på. Kanalene er fulle av informasjon om smitte i Norge, i Oslo og i vår egen kommune, og oppmerksomheten vår mettes av smittetall og smittevernstrategier, opplysninger om stengte skoler, kirker, treningssentre og tappekraner. Det er lett å bli selvopptatt og bekymret for egen livskvalitet, og da kan det være lite oppmerksomhet igjen til å ta inn hva som skjer ellers i verden. Det er foruroligende.

For muligheten for at vonde ting kan skje, er mye større dersom ingen følger med.

I koronaens bakgård er det mange som strever og kjemper usynlige kamper, både her hjemme og utenfor landets grenser. Korona-lockdown kan ha så vanskelige og langvarige følger at det er vanskelig å forestille seg. Når skolene stenges, mister barn muligheten til utdanning. Den er blant det aller viktigste når fattigdom skal bekjempes. Når alle er hjemme hele dagen i trange og mørke leiligheter, er muligheten for å bli utsatt for voldtekt større, og unge jenter blir gravide og opplever at deres fremtid blir satt på spill. Når oppmerksomheten er vendt mot å slå smitten ned og begrense de negative økonomiske konsekvensene i kjølvannet av koronapandemien, kan undertrykkelse, overgrep og utstøtelse mer uforstyrret finne sted, og ødelegge menneskers liv for all fremtid.

Den internasjonale kvinnedagen minner oss på å løfte blikket, og gir oss hjelp til å huske at menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering er saker som trenger vår oppmerksomhet også i tiden vi nå er inne i. Ja, ikke minst i tiden vi er i!

Når vaksiner skal fordeles i verden, når økonomisk støtte skal gis, når negative ettervirkninger av koronapandemien skal adresseres, må vi arbeide for at kvinners rettigheter legges til grunn. Den internasjonale kvinnedagen hjelper oss til å finne mot til det. For vi kan se bakover i tiden, og observere: Det nytter å kjempe. Forandring har skjedd! Så ser vi framover og fester blikket på en mer rettferdig framtid, mens vi arbeider og kjemper for alle menneskers like rettigheter. Målet er at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av hvem de er. Det nytter å kjempe. Forandring kan skje! Vi kan alle bidra ved å lete etter, klikke på og lese de nyhetssakene som retter oppmerksomheten mot uretten som finner sted i koronaens bakgård. For dersom flere følger med, blir det vanskeligere å skjule sine ugjerninger. Dersom flere roper om likestilling og rettferdighet blir det vanskeligere for verdens ledere å ikke høre.