Etter 50 års samferdselsdebatt: Skal politikerne fortsette å være så kortsiktige?

Var Sandesundsbrua et godt valg da E6 skulle krysse Glomma? Odd Løkkevik påpeker at det ble dyrt da det måtte bygges en ekstra bru da E6 ble utvidet til fire felt.

Var Sandesundsbrua et godt valg da E6 skulle krysse Glomma? Odd Løkkevik påpeker at det ble dyrt da det måtte bygges en ekstra bru da E6 ble utvidet til fire felt. Foto:

Av

Odd Løkkevik tar en tilbakeblikk på samferdselsprosjekt som er diskutert i Nedre Glomma siden et folkemøte om veiutvikling høsten 1969.

DEL

Leserbrev (Fredriksstad Blad)

En høstdag i 1969 var Bankettsalen på hotell City fylt opp med interesserte mennesker. Temaet for aftenen var: Veiutviklingen i nedre del av Østfold.

Fra Sarpsborg kom det en delgasjen bestående av rådmann, ordfører og 20–25 folkevalgte. De fremførte at en bru ved Sannesund var nødvendig for å avlaste gjennomgangstrafikken over «Sarpebrua» ved fossen. Også alle som skulle mot Svinesund måtte gjennom Sarpsborg. Argumentene var mange og berettigede. Det skulle bli en ny vei for gjennomgangstrafikken gjennom Østfold!

Jeg tillot meg å blande meg litt inn i debatten med følgende spørsmål: «Har det blitt vurdert en vei langsmed Visterflo og en bru over – eller en tunnel under – Glomma».

Fredrikstads ordfører mente det var helt umulig med bru eller tunnel og anså dette som tøvete. Lederen av AUF, en senere ledende Ap-politiker, nærmest lo av hele forslaget.

Nå skylder kommunen på at Stortinget har bestemt, mens Stortinget viser til at det er kommunene som har bestemt.

Nå kan en ta for seg hva som har skjedd. Jo, Sandesundbrua, Eide-tunnelen og veier ble bygget. Da kravet til E6-standarden kom, måtte det bygges en bru til ved siden av Sandesundbrua og Eide-tunnelen måtte utvides med ett løp til. Prisen på veistrekningen fra veiskillet ved Solli frem til Sarpsborg/Skjeberg må ha beløpet seg til ganske mange penger.

Hva hadde vært resultat om veien hadde vært lagt langs Visterflo? Nå viser det seg at en bru skal bygges over Glomma og kommer ved Torp. En E6 langs Visterflo ville ha medført gode avkjøringsveier både til Sarpsborg og Fredrikstad.

Pengesluket ved Seut med en prislapp på ca. 915.000 kroner per løpende meter kunne blitt brukt bedre?

Hva med sykehuset på Kalnes, som en må bruke bil for på komme frem til? Sykehuset hadde nok vært enklere å komme til om E 6 og sykehuset hadde blitt lagt nord på Rolvsøy.

Nå i 2019 er det gått 50 år og tosporet jernbane og intercitytog gjennom fylket er dagens tema. Kommunestyrene vedtok for flere år siden at disse skal gå gjennom byene. Var representantene da klar over hva det ville medføre? Nå skylder kommunen på at Stortinget har bestemt, mens Stortinget viser til at det er kommunene som har bestemt.

En trasé på 60 meters bredde, rive hundrevis av hus, bedrifter, skoler og sportsplasser (som Merkurbanen og anlegget til Greåker IL). En bane som vil koste mer enn 65 milliarder kroner og en Grønli jernbanestasjon til over tre milliarder!

Hver dag passerer det ca. 3.000 trailere over Svinesund. Disse slipper ut over 175.000 tonn CO₂ årlig! Dertil er det 80 prosent feil på de utenlandske. Av disse må/skal 65 prosent over på tog. D.v.s. fem tog med en lenge av 350 meter hver time hver vei døgnet rundt gjennom byene. Det vil medføre ti passeringer i timen.

Hva med en rett linje fra Råde med tunnel under Fredrikstad marka og felles jernbanestasjon på Rolvsøy–også med godsterminal? Det vil medføre en kostnad- besparelse på mange titalls milliarder. En bane videre sørover med bru over Glomma med tunnel under Vetatoppen mot Sverige med flytogstandard. Reisetid til Oslo på 38 min., Göteborg under to timer og frem til Hamburg med 4.5 time.

Fremtidens persontog skal gå i en fart på over 250 km/t. Det er en umulighet gjennom sentrum av byene. I Sarpsborg er det fremkommet forslag om at en ny stasjon bør bygges på Sannesund, utenom nåværende sentrum, med bru nord for E6. Borregaard ønsker å få oppgradert den «østre linjen» for overføring av tømmertransporten fra vei til jernbane.

Hva med en lokal «Intercity-bane» på nåværende bane – fra Råde med stoppesteder på for eksempel Ørmen, Onsøy, Seut, Grønli, Fredrikstad stasjon, Lahellemoen, Lisleby, Dikeveien, den nye felles jernbanestasjon på Rolvsøy (Omberg, med overgang til Oslo/Göteborg), videre over Greåker, Yven, med sidespor frem til Sykehuset Østfold–Kalnes, Sarpsborg Stasjon, og videre på Østre linje mot, Ise, Rakkestad, Mysen, Slitu og frem til Askim?

I 50- og 60-årene gikk lokaltoget «Padda» fra Grønli med stopp på flere av ovennevnte steder frem til Sarpsborg.

Etter hva som har vært å lese i avisene har samferdselsministeren uttalt at klimamålet må være det sentrale. Bane NOR skal legge spor der politikerne ønsker–ikke omvendt. Dog, skal dagens politikere fortsette å se kortsiktig?

Som det er skrevet ovenfor har Fredrikstad Arbeiderpartiet tidligere vist å mangle langsiktighet–og Høyre ønsker kortsiktig gevinster for sine finansvenner. Men hva med Venstre, KrF, SV, Senterpartiet, Rødt, Pp, Bymiljølista, og MDG?

Skal Sarpsborg atter seire over Fredrikstad – som de gjør på fotballbanen og i næringslivet? Det pekes på at det er forbindelsen mellom Fredrikstad og E6 som er forklaringen!

Partiene «Det Rette Parti» og «Sammen for Sarpsborg» er startet i Sarpsborg og har etter kort tid sammen over 15 prosent støtte. Til høsten er det valg. Kanskje velgerne merker seg hvilke partier som ser hva som er: «Fremkommelighetens fremtid».

Artikkeltags