Spesielle tider krever spesielle løsninger. Det er en sannhet vi alle har vært nødt til å ta innover oss den siste tiden. Også vi på Stortinget. Vi kjenner på alvoret i situasjonen og på behovet for handling, og på vårt særskilte ansvar for at Stortinget arbeider i tråd med demokratiske spilleregler og med god, tillitsfull dialog mellom alle partier.

En av Stortingets styrker har gjennom hele vår historie etter 1814 vært representantenes tette bånd til distriktene de kommer fra. Det har vært og er en uvurderlig kilde til kunnskap om hvordan menneskers situasjon er, og hvilke problemer de møter. Stortingsrepresentantene bruker nå mye av sin tid i dialog med folk, bedrifter og institusjoner i sine valgkretser og hjemfylker, for å høre hvordan denne krisen påvirker deres hverdag. Enten den skjer digitalt eller på annen forsvarlig måte, er denne kontakten viktig når vi som Storting skal finne de beste løsninger for å håndtere denne krisen nå og i fortsettelsen.

De utfordringene både Norge og resten av verden er stilt overfor i koronakrisen, krever mottiltak vi aldri har sett maken til. Vi må ta ansvar for å finne fungerende løsninger på de mest presserende oppgavene. Og vi må gjøre dette på en måte som er i pakt med det demokratiet Norge møysommelig har bygd opp.

På Stortinget står vi også i denne vanskelige tiden klare til å ta de viktige debattene, og følge opp med de vedtakene som er riktige og nødvendige. Siden krisen brøt ut har Stortinget arbeidet på høytrykk, for å håndtere krisen og for at samfunnshjulene holdes mest mulig i gang. Situasjonen endrer seg fra dag til dag. Det samme gjør vår kunnskap om, og forståelse av, pandemien og de virkningene kampen mot den har på samfunnet. En åpen og fortløpende debatt om de tiltakene vi griper til er nødvendig, for at vi skal komme frem til de beste beslutningene. Og for at de fortsatt skal bli møtt med forståelse og oppslutning.

For å sikre at Stortinget er i stand til å bære vårt ansvar og utføre våre oppgaver også i tiden som kommer har vi, i likhet med resten av arbeidslivet, tilpasset oss helsemyndighetenes retningslinjer på mange områder. Det gjelder også i det parlamentariske arbeidet. Ved å begrense antall møtende representanter i hvert stortingsmøte til 87 av de 169 som er valgt inn, i første omgang ut april, tar vi helt nødvendige smittevernhensyn. Grunnlovens minstekrav er at halvparten av representantene skal være til stede. Dette gjøres i pakt med innarbeidede prosedyrer, der partiene sørger for at styrkeforhold og representativitet er riktig.

Nå gjelder det for oss alle å bidra med det vi kan i en vanskelig tid. En dag skal vi se tilbake på den, og høste enda flere lærdommer og forhåpentlig komme styrket ut på den andre siden. Mitt håp som stortingspresident er at koronapandemien, blant mye annet, også vil bli husket som en periode der vårt demokrati og konstitusjon besto testen i møte med en av de verste krisene vårt land har opplevd i moderne tid. Med trygghet for at rettsstatsprinsipper, Grunnloven og demokratiet er og forblir i full funksjon - også i vanskelige tider.